Romsdals Budstikke

Romsdals Budstikke har i 2016 satset mer på betalt digitalt innhold. Dette har også vært førende for vår publiseringsstrategi. Vi har forsøkt å videreutvikle den gode lokaljournalistikken, blant annet gjennom tydeligere prioriteringer og egensaker

 









Fakta
Samlet opplag 15056
Utgiversted Molde
Ansvarlig redaktør Ole Bjørner Loe Welde (40)
Molde, Fræna, Eide, Nesset, Vestnes, Rauma, Gjemnes, Sandøy, Midsund og Aukra
Kommer ut Mandag til lørdag
Daglige lesere totalt
46000
Daglige brukere på nett
27000
Daglige brukere på mobil
18000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 11176
  • Redaksjonelle årsverk
  • 26
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 305
  • Antall kommentarer
  • 100
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall gjestekommentarer
  • 80
  • Antall leserinnlegg
  • 1500

    Mål og prioriteringer

    Romsdals Budstikke har en viktig rolle i lokalsamfunnet som nyhetsformidler, debattskaper og identitetsbærer. Vi skal rydde opp i informasjonsstrømmen og gi leserne redigere og kvalitetssikrede nyheter.

    Romsdals Budstikke har i 2016 jobbet videre med debattsatsingen «Nordvestdebatt». Vi mener det er viktig at det finnes et redigert debattforum i vårt område, og ser at vi når stadig større grupper med denne satsingen. Vi har også prioritert opp debattstoffet på papir, og kjører en debattseksjon på opp mot ti sider i lørdagsutgaven.

    Vi har lagt større vekt på egne nyheter. Dette innebærer at man må gjøre tydeligere prioriteringer i strømmen av tips, innspill og informasjon. Viktige stolper i nyhetsdekningen har vært:

    Kritisk søkelys på privat barnevern: Gjennom en reportasjeserie i nyhetsseksjonen så vi på kjøp av private barnevernstjenester i kommunene i Romsdal. Vi fulgte spesielt opp en sak, men så også på retningslinjer, drift og rutiner.

    Vold i nære relasjoner: Startet med en større reportasje der vi så på utdrag av dommer om familievold/vold i nære relasjoner, intervju med ei som var offer og et besøk på krisesenteret. I dagene som fulgte, så vi på tiltak mot familievold og handlingsplaner mot familievold

    Fjordkryssing: Et av de viktigste samferdselsprosjektene i fylket er ambisjonen om fergefri E39. Valg av trasé for kryssing av Romsdalsfjorden ble en viktig diskusjonssak mot slutten av 2016. Vi fulgte denne debatten tett.

    Arbeidsmiljøet under lupen: Nyhamna på Gossen er en av de største arbeidsplassene i vår region. Mot slutten av 2016 mottok redaksjonen flere tips om kritikkverdige forhold knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet ved Nyhamna. De første sakene ble sluppet mot slutten av 2016. Avisa har fulgt opp med flere saker i 2017.

    Klimasatsinga: Med støtte Fra Fritt Ord og Vinjefondet startet Romsdals Budstikke høsten 2016 en satsing på lokal klimajournalistikk. Målsettingen med prosjektet er å ha en lokal tilnærming til ulike klimautfordringer.

    Sosial dumping: Nyhetsredaksjonen så sommeren 2016 på en sak om sosial dumping blant turistguider på Nordvestlandet. Reportasjeserien fikk oppmerksomhet regionalt.

    Historieprosjektet «Gjernreisningen»: Serien markerte at det er 70 år siden Molde ble bygd opp igjen etter bombingen. I serien presenterte vi sentrale bygg i Molde sentrum. Serien ble gjennomført i samarbeid med byhistoriker Ola Gjendem.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Romsdals Budstikke har gjennom året løftet flere saker som viser betydningen av konsernets ambisjon om å være kritisk medspiller til en positiv utvikling regionalt og lokalt. Flere av sakene som det er redegjort for under mål og prioriteringer har vært viktige og ført til lokal debatt. Gjennom satsinga på debattstoff har vi skapt en lokal arena som flere tar del i, spesielt merkbart er det at antall unge debattanter øker. Vi har gjennom året hatt en tett nyhetsoppfølging av sentrale aktører og prosesser, eksempelvis Molde FK, kommunereformen og Moldejazz. 

    Sjukehusrettssaken: Romsdals Budstikke la store ressurser inn i dekningen av søksmålet Kristiansund kommune rettet mot Helse Midt-Norge etter vedtaket om at et nytt fellessjukehus for regionen skal bygges på Hjelset utenfor Molde. Vi hadde livesending fra rettssaken slik at våre lesere kunne følge saken dagen for dag.

    Legg til i min rapport

    Priser og utmerkelser

    Priser delt ut av avisen

    Bjørn Åge Misund. Historien til ALS-sjuke Bjørn Åge Misund (46), og ikke minst den beundringsverdige måten han takler den brutale diagnosen på, rørte tusenvis av lesere.

    Årets ildsjel ble Hilde Stenmark Kvennes i Kattens Vern Molde.

    Pressepriser

    Møre og Romsdal journalistlag delte ut sine pressepriser i april 2016. Romsdals Budstikke vant hovedprisen i kategorien «Feature» og fikk hederlig omtale i klassen «Nyhet». Kort presentasjon av prosjektene med juryens begrunnelse følger: 

    Vinner – Feature «Katastrofemøte med homofili» av Svein Bjørnerem:

    Prisvinneren har laga det juryen synes er ei ”rasende god sak”. Historia er usedvanlig sterk og dramatisk – og ikke minst, relevant. Prisvinneren får også honnør for godt kildearbeid og at en har klart å komme tett på i ei vond og vanskelig sak samtidig som det er tatt menneskelige omsyn. Juryen er også imponert over de to som står fram på denne måten, det står respekt av det de gjør, de valga de har tatt opp gjennom åra og ikke minst, valget om å stå fram. Det er sannelig ikke enkelt, men prisvinneren har løst det hele på en forbilledlig måte. I tillegg er saka godt skrevet, bildene supplerer teksten – saka er på alle måter presentert på en måte som viser de to det gjeld stor respekt.

    Hedelig omtale – Nyhet «Lokaldemokratiprosjektet»

    Juryen gir hederlig omtale til et prosjekt det har vært arbeid grundig og godt med. Det har resultert i en godt gjennomarbeidd serie med saker med god timing tematisk. Hederlig omtale går til teamet bak ”Lokaldemokratiprosjektet” i Romsdals Budstikke

    Legg til i min rapport

    Svar på spørmål fra stiftelsen

    Konsekvenser for papiravisa: Gjennom året har vi flyttet deadline to ganger. Fra nyttår 2017 er deadline for papiravisa kl. 18.00. Dette medfører at en del hendelsesnyheter, møter og arrangementer styres mot nett. Konsekvensen er at papiravisa blir mer planlagt. Oppsiden ved dette er at vi får en mer egendefinert, selvstendig nyhetsdekning. Nyhetskampen om hendelsesnyheter er flyttet fra papir til nett. Vi har i stor grad opprettholdt sidetallet på papir gjennom året. Lesing digitalt øker, og da spesielt for det betalte digitalproduktet.

    Nedbemanning: Romsdals Budstikke gjennomførte i 2016 nedbemanning i redaksjonen. Ytterligere nedbemanning vil finne sted i 2017. Vi har prøvd å kompensere for dette gjennom forenklet produksjon og færre administrative funksjoner. Vi føler at vi i stor grad har lykkes med dette. Samtidig gir informasjonsstrømmen nye muligheter til å drive journalistikk, og har bidratt til økt effektivitet. Mange redaksjonelt ansatte føler nok at de oftere må prioritere mellom ulike arbeidsoppgaver, og at en negativ konsekvens er at arbeidshverdagen kan være litt mindre forutsigbar. Rent konkret har dette medført noen endringer knyttet til ansvarsdeling og i noen tilfeller muligheten til å ha faste ansvarsområder. 

    Konkurransesituasjonen er endret grunnet sosiale medier og også NRK sin dreining mot digitale flater. Samtidig ser vi at vi på mange områder er mer «aleine» som redigerte nyhetsmedier. Dette gjelder spesielt i hverdagens møter, i rettssalen og knyttet til kultur og idrett. På store hendelser ser vi at andre, større mediehus raskere kan koble seg på.

    Vi bruker jevnlige egne flater til å informere om egen virksomhet. Oftest i kommentarform. Dette kan være for å forklare medieutfordringer, eller for å begrunne journalistiske valg eller prioriteringer. Vi ønsker også åpenhet gjennom å svare på spørsmål på mail, i spaltene eler i kommentarfeltet. Det siste klarer vi ikke alltid, men det er en ambisjon.

    Diskusjonen rundt fergefri E39 har vært en viktig sak gjennom året. I andre halvdel ble det igjen debatt rundt trasévalg. Romsdals Budstikke har fått kritikk fra begge parter for å favorisere motstanderens ønskede trasé. Forskjellene mellom alternativene er at Møreaksen er utredet gjennom flere år. Sentrale personer har derfor ment at det er feil at lokalavisa åpner for omkamp gjennom spaltene. Tydeligst kom dette til utrykk gjennom et intervju der daglig leder Jan Petter Hammerø blir spurt om hvorfor døra har kommet på gløtt for andre vegløsninger enn Møreaksen?

    – Det har med Romsdals Budstikkes velvilje å gjøre, ved å gi oppmerksomhet til at alle kan komme til ordet med hva som helst, svarte Hammerø.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Høsten 2016 innførte vi nytt malsystem for produksjon av papiravisa. Dette er i utgangspunktet en teknisk endring, men gir samtidig en anledning til å se på hele den journalistiske arbeidsprosessen fra ide til ferdig publisert sak. 

    Daglig sendes det ut trafikkrapporter med analyse for å skape kunnskap om digitale lesevaner. Dette analysematerialet blir også brukt i prioriteringsarbeidet.

    Romsdals Budstikke har på vanlig måte fulgt kurs i regi av bransjeorganisasjonene. Flere medarbeidere har mottatt reisestipend.

    I redaksjonen har vi jevnlig hatt diskusjoner om vårt forhold til sosiale medier. Dette gjelder bruk av sosiale medier i journalistisk arbeid. Men det har også handlet om hvordan medarbeidere opptrer i debatter på Facebook, og hva dette gjør med deres mulighet til å dekke aktuelle saker journalistisk.

    Etikk

    Romsdals Budstikke ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) en gang. Klagen gjaldt et samarbeidsprosjekt mellom mediehusene NRK, Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke. Bakgrunnen var en spørreundersøkelse om regiontilhørighet. Klageren mente at Romsdals Budstikke og de andre mediehusene ikke hadde tatt med tilstrekkelig med svaralternativ i undersøkelsen. PFU konkluderte med at Romsdals Budstikke ikke hadde brutt god presseskikk.

    Etiske problemstillinger

    Bruk av historiske pressebilder: I samband med forhåndsomtale av Bjørnsonfestivalen lagde avisa en artikkel om festivalens historie. Gjennom dette arbeidet fikk avisa tilgang på festivalens biledarkiv. Et av bildene, et godt reportasjebilde, ble slått stort opp i avisa. Etter publisering ble det kjent at Bjørnsonfestivalen hadde fått bildet av en pressefotograf. Bildet var ved ny publisering ikke riktig kreditert. Hendelsen medførte at vi lagde nye kjøreregler for publisering av historiske bilder av nyere dato.

    Falske nyheter: Kildekritikk er viktig, ikke minst når man tar utgangspunkt i tips/innspill fra sosiale medier. Falske nyheter er ikke en unik problemstilling for større medier. Også lokalt opplever vi at noen feilinformerer med vilje gjennom sosiale medier. Dette er en viktig påminnelse for redaksjonen. Vi har også eksempler på at kriminelle forhold blir omtalt på Facebook, men at lokalt politi er uvitende om de samme sakene. 

    Vanskeligere tilgjengelighet på kilder med makt: Sentrale aktører ber gjerne om å få svare skriftlig på vanskelige spørsmål. Dette gjør at naturlige oppfølgingsspørsmål ikke blir stilt. Vi har også hatt tilfeller hvor intervjuobjekt har gått ut på sosiale medier for å komme mediene i forkjøpet, eller for å kunne legge ut sin versjon av en sak uimotsagt.

    Molde februar 2017

    Ole Bjørner Loe Welde

    ansvarleg redaktør

    Legg til i min rapport