Folkebladet redaksjonelle «selvangivelse» 2016

Hvert år utarbeider avisene i Polaris Media, som Folkebladet er en del av, en redaksjonell årsrapport. Folkebladet bringer her et utdrag av rapporten, vår egen "redaksjonelle selvangivelse.

Folkebladet gikk i 2016 inn i sitt 51. år som lokalavisa for Midt-Troms og indre Sør-Troms, og befestet sin posisjon som regionens desidert største mediehus, med 21.000 daglige brukere i en region med 32.000 innbyggere. Vi har fortsatt sterkt fokus på papiravisa, som står for to tredeler av våre inntekter. I  2016 var Folkebladet Norges tredje minste avis med seks ukentlige utgivelser på papir. Samtidig satser vi tungt på utvikling av vår digitale flater, og har spesielt fokus på levende bilder. I konsernet Polaris Media er vi det mediehuset som produserer nest flest videoinnslag, bare slått av Adresseavisen. Med 13 redaksjonelt ansatte lager vi i snitt to videoinnslag hver dag, hele året rundt.

 

Mål og prioriteringer

Folkebladet visjon er «En viktig del av hverdagen». Det er en krevende visjon, som vi hver eneste dag må holde intenst fokus på. Det innebærer å være relevant, viktig og uunnværlig for våre lesere. Våre kjerneverdier er «folkelig», «nær», «engasjerende», «modig» og «redelig», også det krevende verdier som skal speiles i våre produkter hver eneste dag, døgnet rundt.  

 

Avisens samfunnsrolle

Folkebladets ambisjon er å være en klar og tydelig meningsbærer i lokalmiljøet, og også i nordnorsk sammenheng. Daglige lederartikler og kommentarer skrevet av våre egne medarbeidere skaper engasjement langt ut over vårt lokalområde. Spesielt interessant er det i 2016 å konstatere at den lokale debatt har en oppslutning som aldri før. Det merker vi på antall innsendte leserinnlegg, men ikke minst på trafikken på folkebladet.no. Debatt er godt lesestoff! Våre statistikker viser at i 2016 var den tredje mest leste saken på folkebladet.no gjennom hele året et leserinnlegg, med 23.000 lesere. Dette innlegget var også det mest delte på Facebook av alt folkebladet.no publiserte gjennom året.

Av de 20 mest leste artiklene på Folkebladets nettutgave i fjor var fire enten leserinnlegg eller lørdagskommentarer skrevet av egne medarbeidere. Derfor har vi besluttet å løfte debattene enda mer fram, gjennom en egen debattseksjon som oppdateres hver dag på nett med aktuelle leserinnlegg, lederartikler og kommentarer. I tillegg flytter vi leder- og kommentarartiklene fram til side to i papiravisa, til en mye mer synlig og profilert plass. Årsaken til den voldsomme veksten i både antall debattinnlegg og nettrafikk er ganske åpenbar:

I 2016 har vi hatt spesielt fire store tema som har skapt enormt lokalt engasjement, og der Folkebladet både gjennom redaksjonell dekning og synspunkter på lederplass og kommentarer har markert seg: Kampen for Forsvarets tilstedeværelse i Midt-Troms, og spesielt helikoptrene ved 339-skvadronen, kommunereformen, politireformen og debatten for eller imot konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja – sistnevnte midt i vår region og i fiskernes «matfat». På denne måten mener Folkebladet at vi har satt dagsorden og nådd opp i debatten lokalt, regionalt og nasjonalt. Og slik har mediehuset levd opp til formuleringen i konsernets formålsparagraf om «å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt».

 

Journalistfaglig utvikling

Folkebladets årlige internseminar «Folkeskolen» ble i år avviklet i Målselv fjellandsby i desember, og årets tema var Folkebladets satsing på content marketing (innholdsmarkedsføring) og hvilke etiske utfordringer det reiser. I tillegg ble medarbeiderne kurset på hvordan vi kan lage gode videoinnslag ved bruk av mobiltelefon. Vi ønsker at hele mediehuset skal bidra som tv-journalister, uavhengig av hvilken avdeling de jobber i. Og det har vi lyktes med!

 

Etikk

Folkebladet ble i 2017 klaget inn for Pressens Faglige Utvalg èn gang, og ble «frifunnet» i en omtale av en lokal forurensningssak.

 

Utvikling papir/nett

Folkebladet.no er mediehusets viktigste formidler av raske nyheter. Disse publiseres fortløpende, og legges svært sjelden bak «pluss». Papiravisa blir en konsekvens av dette, der vi forsøker å gå mer i dybden og lage nye vinklinger på nyhetssakene, med mer bakgrunn og relevant fakta.

Dersom disse sakene publiseres på nett, er det konsekvent som betalingsartikler på «pluss». Gjennom året har antall «pluss»-saker økt jevnt og trutt, og ved årets utgang er antall betalingsartikler på folkebladet.no ca. 35 prosent. Vi satser fortsatt tungt på papiravisa, men ser stadig oftere at det er krevende å levere et solid produkt med seks daglige utgivelser og 13 faste redaksjonelle medarbeidere. Derfor er åpenbart vurderingen av frekvens et aktuelt tema i Folkebladet.

 

Nedbemanning

Folkebladets har som de fleste andre mediehus vært gjennom flere runder med nedbemanning de siste årene, og har på få år gått fra 30 ansatte til ca. 20. Vi har i stor grad beholdt de redaksjonelle ressurser, i 2016 takket være at vi for første gang siden 1980-tallet mottok produksjonstilskudd, såkalt «pressestøtte», på ca. èn million kroner.

Årsaken er at vi i 2015 gikk under 6.000 i papiropplag, noe som utløser mulighet for slik støtte. Produksjonsstøtten er benyttet til å «verne om» de redaksjonelle ressursene, samt å opprette ei prosjektstilling i redaksjonen, spesielt rettet mot vårt satsingsområde på levende bilder/videoinnslag på Folkebladet-TV.

 

Konkurranse fra sosiale medier

Folkebladet merker selvsagt konkurransen fra sosiale medier, hver dag, kanskje spesielt på markedsområdet. Men også redaksjonelt, spesielt i kampen om leserne/brukernes medie-tidsbruk. Vi forsøker imidlertid å spille på lag med sosiale medier. Facebook er vår viktigste kilde til redaksjonelle tips.

Vi deler aktivt gode Folkebladet-saker på Facebook, og både Instagram og Snapchat benyttes til å markedsføre våre redaksjonelle satsinger. Et eksempel er et forsøk med et direkte videoinnslag fra mediehuset på Facebook fredag ettermiddag, der vi intervjuer nyhetssjefene om hva som er på gang til lørdagsavisa og folkebladet.no i helga som står for døra. Interessen for dette har vært stor, med opptil flere hundre seere.

 

Kommunikasjon med brukerne

Folkebladet publiserer hvert år sin «redaksjonelle selvangivelse», over fire sider i papiravisa og som bearbeidede artikler på nett.

Her trekker vi ut det mest allment interessante fra den redaksjonelle årsrapporten, kommenterer lesertall og bringer oversikter/grafikker over fordelingen av positive/negative førstesideoppslag i papiravisa, og kjønnsfordelingen mellom kvinnelige og mannlige kilder.

Hver fredag sender vi også ut et nyhetsbrev på e-post der vi forteller våre lesere hvilke saker vi har prioritert gjennom uka, og hvilke som har vært mest lest. Og hva de kan forvente på papir og nett i løpet av helga.

 

Hva våget vi?

I to av de største nyhetssakene i vår region i 2016, kommunereformen og kampen om Forsvarets tilstedeværelse i Midt-Troms, har vi i tillegg til å drive pågående journalistikk, gått til dels kompromissløst til verks på lederplass og i kommentarer.

Både politiske partier og forsvarstopper har fått «så hatten passer» i prosessen med Langtidsplanen for Forsvaret. I debatten om kommunereformen har Folkebladet på lederplass tatt klar stilling for sammenslåing av kommuner og etablering av en storkommune i regionen. Dette til tross for at folkeavstemningene som ble avholdt i de fleste av våre kommuner viste et klart flertall mot sammenslåing.

Folkebladet har fått mye «pepper» både i leserinnlegg og i kommentarfeltene, og blitt beskyldt for å løpe regjeringens ærend, bidra til sentralisering og være bypatrioter. Det tåler vi. Å delta i den offentlige samtale og diskusjon, og ta stilling på lederplass i viktige saker for regionen, anser vi å være en fundamentalt viktig del av vårt samfunnsoppdrag.

Steinulf Henriksen

sjefredaktør i Folkebladet

Legg til i min rapport