Trønderbladet

2016 har vært preget av utvikling og omstilling for Trønderbladet. Vi startet året med en total redesign av papiravisa. Den nye avisa er luftigere, mer moderne, den gir bedre plass til bilder og den prioriterer tydelig mellom hovedsaker og mindre artikler. Etter sommeren måtte også Trønderbladet gå til det skrittet å tilby sluttpakker til våre ansatte. Vi avsluttet derfor året med én ansatt mindre enn da vi startet. Mot slutten av året gjorde vi oss klare til å endre utgivelsesfrekvens, fra tre til to aviser i uka. Dette skjer samtidig som vi lanserer en Pluss-løsning på nett.

Fakta
Samlet opplag 4216
Utgiversted Melhus, Sør-Trøndelag
Ansvarlig redaktør Lars Østraat (41)
Melhus og Midtre Gauldal
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
16000
Daglige brukere på nett
7000
Daglige brukere på mobil
4000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3825
  • Redaksjonelle årsverk
  • 6
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 153
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 700
  • Refuserte innlegg på nett
  • 50
  • Antall leserinnlegg
  • 600

    Mål og prioriteringer

    Med redesignet av papiravisa kom også muligheten til å ta en grundig evaluering av innholdet.

    Vi må erkjenne at Trønderbladet ikke har klart å sette agenda i lokalsamfunnet i den graden vi har ønsket. Det kommer av et svært høyt produksjonspress, som sjelden gir anledning til å gå i dybden. Målet er selvsagt å kunne sette agenda selv i større grad framover.

    Målet er også å bli en større nettavis, og spesielt få våre abonnenter til å ta i bruk Pluss-løsningen på nett. Med synkende annonseinntekter blir abonnementsinntektene stadig viktigere.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Den viktigste saken Trønderbladet har jobbet med i 2016 var striden rundt eiendomsskatten i Midtre Gauldal.

    Allerede i januar var det mye som tydet på at skatten for 2015 var ulovlig utskrevet. Kommunen hadde rett og slett overskredet fristen med et halvt år. Mange innbyggere og firma reagerte på dette, noe som fikk bred dekning i Trønderbladets spalter. Vi undersøkte også selv, fikk mange dokumenter utlevert og fikk Sivilombudsmannen på banen. Saken endte med en knusende uttalelse fra Sivilombudsmannen, og kommunen tilbakebetalte skatten til samtlige innbyggere.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Som vanlig var en stor del av redaksjonen med på Hellkonferansen. I tillegg har to av journalistene vært på kurs på IJ i løpet av året. Vi har også leid inn kursholdere i fotojournalistikk og video, og gjennomført kurs for samtlige i redaksjonen.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Trønderbladet har ikke vært klaget inn for PFU i 2016.

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?
    Papiravisa holder seg relativt bra. Vi redesignet avisa i april, og får svært gode tilbakemeldinger på den «nye» avisa. På nett har vi ikke den posisjonen vi ønsker (og trenger), spesielt i Melhus. Vi sliter med at mange innflyttere ikke har noen tilknytning til lokalavisa.
    Vi er svært opptatt av å levere raskt på hendelsesnyheter. Dette er jo på nett, og tidsbruken på dette går nok i noen grad ut over tiden vi kan bruke på store reportasjer. Disse reportasjene kan imidlertid like gjerne være på nett som på papir, slik at det er litt kunstig å dra opp en konflikt mellom nett og papir. Hvis det finnes en slik konflikt, er det å begrense ressursbruken på sideproduksjon for å kunne bruke ressursene på innhold.

    Nedbemanningen, status – utfordringer
    Polaris’ sluttpakker ble tilbudt alle ansatte. To takket ja, én i marked og en i redaksjonen. Den ansatte i markedsavdelingen (kundesenter/salg) har sluttet, mens journalisten slutter i august 2017. Trønderbladet har dermed nedbemannet fra 10,2 til 8,2 årsverk.

    Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet.
    Den er økende. Vi har ingen direkte lokalaviser å konkurrere med på nett, men merker i økende grad at politikere og andre publiserer nyhetene på Facebook. Dette gjør at vi må publisere våre artikler enda raskere enn før.

    Kommunikasjonen med brukerne.
    I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?
    Kommunikasjonen med brukerne er i stor grad på telefon eller på Facebook. Vi opplever imidlertid at det er få som etterspør noen forklaring på våre journalistiske valg. Kildene, derimot, vil gjerne ha begrunnelser for våre prioriteringer. Da går det i stor grad på hvorfor vi ikke prioriterer akkurat dem høyere.

     Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
    Det er ingen saker der Trønderbladet har tatt stilling og «kommet på kant» med vårt publikum. Men det er tilfeller der vi har blitt kritisert for i det heletatt å omtale en sak. Noen mener tydeligvis at en lokalavis skal være en heiagjeng og kun omtale det positive. Det er vi ikke enige i.
    Et eksempel på dette er en helseundersøkelse som ble gjort i Midtre Gauldal. Den viste at barn og ungdommer i kommunen var overvektige, lite aktive og drakk mye alkohol. Tallene i Midtre Gauldal var betydelig verre enn i andre kommuner. Dette omtalte vi bredt, fagfolk uttrykte sin bekymring i våre spalter, og vi så på hva kommunen burde gjøre. Noen mener vi gjennom dette henger ut barna og kommunen. Vi ser på dette som en del av vårt samfunnsoppdrag.

    Legg til i min rapport