Fosna-Folket

2016 vil bli stående som vindkraftens og kommunereformens år på Fosen. Fosna-Folket har vært nyhetsledende i dekningen av disse viktige sakene. Samtidig har vår journalistikk skapt debatt og samfunnsengasjement.

 

 

 

Fakta
Samlet opplag 5585
Utgiversted Brekstad, Ørland kommune
Ansvarlig redaktør Alexander Killingberg (27)
Ørland, Bjugn, Rissa, Leksvik, Åfjord, Roan og Osen kommuner
Kommer ut tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
22000
Daglige brukere på nett
11000
Daglige brukere på mobil
6000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 4116
  • Redaksjonelle årsverk
  • 7
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 152
  • Antall innlegg på nett
  • 4000
  • Refuserte innlegg på nett
  • 100
  • Antall leserinnlegg
  • 600

    Mål og prioriteringer

    23. februar foretok aktørene endelig investeringsbeslutningen om å gjennomføre Nord-Europas største landbaserte vindkraftutbygging på Fosen samt på Hitra og i Snillfjord.

    Fosna-Folket var første avis i landet til å omtale den historiske nyheten tidlig om morgenen. 206 vindturbiner skal monteres i fire forskjellige vindparker i Roan, Åfjord og Bjugn kommuner. Rasering av uberørt kystnatur og reinens beiteområder, mener naturvernere, samene og andre Fosen-innbyggere. Store inntekter i form av eiendomsskatt til kommunene, jubler politikerne.

     

    Vindkraftutbyggingen ble som ventet en stor føljetong gjennom hele 2016. Det var forventet. Fosna-Folkets soleklare mål har vært å være først på nyhetene. Det har vi klart. I tillegg har vi også satt et kritisk søkelys på utbyggingen. Det gjorde vi gjennom flere artikler etter at investeringsbeslutningen var tatt. Vi hentet inn kritiske eksperter som mener prosjektet er samfunnsøkonomisk ulønnsomt og at det knapt nok gir noen klimagevinst i det store og hele.

    Årets andre store føljetong har vært kommunereformen. Også her har lokalavisa så godt som konsekvent vært først ute med å servere innbyggerne siste nytt. Fosna-Folkets artikler har skapt lokalt engasjement og debatt. Jeg tør påstå at avisa har stått i begivenhetenes sentrum. Mange har også vært uenige i avisas vinklinger på lokale saker rundt kommunereformen, men oppsummert sett mener jeg Fosna-Folket har levert en balansert dekning av årets begivenheter. 31. mai ble det holdt to folkeavstemninger på Fosen. Ørlendingene sa nei til sammenslåing med Bjugn, mens bjugningene sa ja til Ørland. Samme dag sa roanbyggen ja til sammenslåing med Åfjord. I juni fridde så Bjugn til Åfjord. Åfjord takket ja til prosess, mens Roan ikke ville være med på noen trekant. Høsten 2016 sa Roan kommunestyre nok en gang nei til å gå i dialog med både Bjugn og Åfjord om en sammenslåing av alle tre. Så i desember, etter et visst press fra Fylkesmannen, sa Roan kommunestyre ja. Det ble kun ett forhandlingsmøte, før Roan igjen trakk seg ut av prosessen. I skrivende stund er det ennå ikke avgjort hvordan kommunestrukturen blir på Fosen i fremtiden. Fylkesmannen ønsker kun én kommune. Det som skjedde rundt kommunestrukturen i 2016 vil være samtaleemne også om 20-30 år. Og Fosna-Folket har dokumentert denne historien grundig.

    2016 var også tragedienes år. Fem personer omkom i fire forskjellige trafikkulykker på Fosen-veiene. Fosna-Folket har vært tett på dramatikken, og vi har beskrevet konsekvensene av tragediene ved å intervjue pårørende og omtale sorgen. Jeg er overbevist om at det har en forebyggende effekt at avisa også får frem de tragiske følgene. Vi viser med tekst og bilder for forferdelig det er. Dette må vi tåle å se og høre.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Fosna-Folket skal ikke bare være først på nyhetene. Vi skal også sette tema vi mener er viktige på dagsorden. Vi skal skape engasjement rundt saker som uten oss kanskje ikke når frem.

    Fosna-Folket skal også dekke sakene med et kritisk blikk. Vi skal stille spørsmålene andre glemmer å stille, og vi skal sørge for åpenhet der andre prøver å skyve saker som angår offentligheten under teppet. Et eksempel på sistnevnte er rådmannssaken i Leksvik. I slutten av august i fjor sendte Leksvik kommune ut en pressemelding hvor det kort og greit sto at rådmann Kai Terje Dretvik skulle ut i permisjon for å ta opp juridiske fag. Etter et par dagers iherdig arbeid, presenterte Fosna-Folket den virkelige bakgrunnen for permisjonen. Nemlig en omstridt arbeidsavtale som garanterte rådmannen fire årslønner i etterlønn dersom han sluttet i sin nye jobb som kommuneadvokat i den nye kommunen. Kommunen og rådmannen hadde ikke klart å bli enige, og det endte med en lønnet permisjon. I denne saken har Fosna-Folket gått i dybden. Det ble en offentlig skittentøysvask, men det måtte det nesten bli all den tid saken i høyeste grad angikk offentligheten. Der kommunen forsøkte å fortelle halve sannheten, sørget Fosna-Folket for å få hele bakgrunnen frem i lyset. Og vi har også tilstrebet å se saken fra alle tenkelige sider. Vi har ikke vært ute etter å ta noen. Det mener jeg vår dekning av saken tydelig viser.

    Legg til i min rapport

    Priser

    I 2016 delte Fosna-Folket i samarbeid med Ørland-, Bjugn-, Åfjord- og Stadsbygd sparebank ut Fosenprisen for året 2015.

    Først ble en rekke kandidater presentert i avisas spalter. Deretter ble vinnerne tatt på senga med pris når de minst ventet det. Det ble mange rørende og artige episoder som Fosna-Folket foreviget på video. Gjennom Fosenprisen bidrar avisa til å hedre folk som har lagt ned en stor innsats for lokalsamfunnet. Samtidig får talenter innen idrett og kultur priser som forhåpentligvis motiverer dem til å satse videre.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    I likhet med andre aviser i Norge og verden for øvrig, er også Fosna-Folket i full gang med omstillingen fra papir til nett.

    De siste årene har Fosna-Folkets nettavis hatt en formidabel trafikkvekst. Vår strategi frem til nå har vært å produsere egne saker til nett, mens vi har spart eksklusive saker for abonnentene på papir. En del saker må publiseres begge steder. Et typisk eksempel på dette er hendelsesnyheter hvor vi har konkurranse fra andre medier. I februar 2017 endrer vi frekvens fra tre til to papirutgivelser i uka. Samtidig starter vi å publisere eksklusivt for abonnentene hver dag på F-F+ på nettavisa. Disse grepene er et viktig steg i omstillingen inn i en digital tidsalder. Papiravisa vil også få en mer tidsriktig form. Vi skal lage en ekstra stor og fyldig fredagsavis. Endringene gjør oss i stand til å starte med krevende konsept som portrett og andre satsinger. For å rekruttere nye abonnenter, er det helt nødvendig å få på plass en digital abonnementsløsning. I og med at vi desker en avis mindre i uka, vil vi få mer kapasitet til å lage innhold og til å sette journalistisk dagsorden.

    Til tross for omstillingen mot nett, har Fosna-Folket det siste året også satset tungt på papiravisa. I april 2016 la vi om til ny layout. Papiravisa har nå fått et nytt og mer moderne preg. Med omleggingen fra tre til to papiraviser i uka, vil fredagsavisa få en ytterligere oppfrisking.

     

    Facebook og Google nærmer seg en samlet omsetning på fire til fem milliarder kroner i det norske reklamemarkedet. Dette er om lag halvparten av hva norske aviser til sammen har i annonseomsetning. For avisene ble inntektene i 2016 redusert med 9 prosent mot året før.

    Annonseinntektene er svært viktig for norske aviser, dermed rammer den negative effekten med stor kraft. Fosna-Folket har også fått kjenne de store trendene på kroppen, og vi forventer tøffere tider i årene fremover. Innen 2020 skal vi gjennomføre 3,5 millioner kroner i resultatforbedrende tiltak. Dette tvinger oss til å prioritere. Skal vi fortsette å bruke like mye penger og ressurser på trykk og distribusjon? Eller skal vi bruke disse midlene på å opprettholde redaksjonelle ressurser til å produsere journalistisk innhold? Jeg synes det er fryktelig enkelt å velge det siste. Vi lever i en tid hvor vi kan få ut nyhetene på et blunk for abonnentene på nett. Prioriteringen vi gjør nå, er både nødvendig og fornuftig. Og produktet blir bedre.

    I Fosna-Folkets plan frem mot 2020 ligger det inn nedbemanning med ett årsverk i 2018 og ett i 2019. Nedbemanningen vil skje ved naturlig avgang. Per januar 2017 foreligger det ingen planer om å redusere antall redaksjonelle årsverk fra dagens 7,5.

    Fosna-Folket har en gunstig konkurransesituasjon. Vi har minimal konkurranse fra tradisjonelle medier, og i de sakene vi har konkurranse, evner vi i stor grad å være først på nyhetene. Sosiale medier opptar imidlertid mer og mer av folks tid, og er en konkurrent. Mye av det tradisjonelle folkstoffet, idrettsnyheter og annet, havner ofte først på Facebook. Om vi dekker en kulturbegivenhet, må vi nærmest sende live om vi skal få ut noe før alle som sitter i salen med mobilene klare, publiserer sine bilder. Alle er i dag sin egen redaktør på sosiale medier, men Facebook lager ikke journalistikk. De dekker ikke kommunestyrer på Fosen, og de graver ikke fram lokale nyheter som er viktige for innbyggerne å vite om. I dagens kompliserte mediejungel hvor folk bombarderes av informasjon fra øst og vest, har vi i media en svært viktig funksjon i å rydde opp og prioritere hva som er viktig. Jeg tror også at falske nyheter først og fremst vil svekke troverdigheten til sosiale medier, og ikke journalistikken generelt. De redaktørstyrte mediene vil i framtida bare bli viktigere. Så lenge vi bevarer vår integritet og troverdighet, vil vi også i fremtiden spille en svært viktig rolle i det demokratiske samfunnet.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Fosna-Folket ble heller ikke i 2016 verken felt eller fikk kritikk av Pressens Faglige Utvalg.

    Legg til i min rapport