Brønnøysunds Avis

2016 var Brønnøysunds Avis’ var avisens 97. utgave. Den ble preget av fortsatt omstilling i retning av digital nyhetsformidling og tilpasning til endrede inntektsstrømmer. I nyhetsdekningen var raset i Tosbotn, som kuttet vår eneste ferjeløse forbindelse til omverdenen, den største nyheten.

Fakta
Samlet opplag 3442
Utgiversted
Ansvarlig redaktør Matti Riesto (45)
Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
11000
Daglige brukere på nett
5995
Daglige brukere på mobil
4000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3972
  • Redaksjonelle årsverk
  • 7
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 153
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 303
  • Refuserte innlegg på nett
  • 16
  • Antall leserinnlegg
  • 696

    Mål og prioriteringer

    Raset 2. april sperret Brønnøy og nabokommunenes veiforbindelse til E6. Det skulle gå 15 uker før Brønnøy og Sømna igjen hadde en fastlandsforbindelse til resten av landet.

    Naturlig nok skrev ingen andre medier mer om raset og konsekvensene enn Brønnøysunds Avis, det eneste nyhetsmediet som kun dekker Sør-Helgeland. Vårt mål og oppgave er å være regionens nyhetsmedium, både gjennom kritisk nyhetsdekning og synliggjøring av arrangementer, kultur og idrett.

    Dette har også vært hovedfokus i 2016, det første hele året hvor avisen ikke lenger konkurrerte mot en annen lokalavis, siden Helgelendingen la ned sitt Brønnøysund-kontor sent i 2015.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    På kompetansesiden har redaksjonen i 2016 hatt besøk av NTBs språkansvarlig Rune Wikstøl, som var en dyktig kursholder om avisspråket. Avisens journalistikk evalueres fortløpende internt gjennom redaksjonens morgenmøter, hvor både siste døgns journalistikk og prioriteringene dag for dag er tema.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Brønnøysunds Avis har ikke hatt noen saker som har vært til PFU-behandling i 2016. Én gang ble vi innklaget, men klager trakk klagen etter dialog med avisen. I et annet tilfelle beklager avisen et feiltrinn før det kom til noen klage.

    Dette er i tråd med PFUs ønske om at man skal søke minnelige løsninger. Dersom man trør feil, er det viktig å være ærlig om hva som har skjedd og rette raskt opp.

    Etiske problemstillinger er ofte i forhold til samtidig imøtegåelse/tilsvar-problematikk og krimsaker. I tillegg må man ha en høy bevissthet om skillet mellom redaksjonell omtale og reklame.

    Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?

    I 2016 har nedgangen i papiropplag gått ned, mens antallet sidevisninger og unike brukere er relativt stabile på nett og øker på mobil.  En levende nettavis gjør nyhetsdekningen bedre, men man må også passe på at papiravisen ikke inneholder for mange «gamle» saker. Nye lesemønstre er en del av bakgrunnen for at Brønnøysunds Avis i 2016 besluttet å gå over fra tre til to papirutgaver i uken fra 1. februar 2017.

    Nedbemanningen, status - utfordringer

    Inntektsnedgang gjør at mediehusene må omstille seg, og det har preget Brønnøysunds Avis i 2016. Vi var 13 medarbeidere da året startet og ansatte en nettjournalist 1. mars.

    Tre medarbeidere takket høsten 2016 ja til sluttpakke med virkning fra 1.1.17 – én journalist og to typografer/webutviklere.

    Journalisten arbeidet ved avisens lokalkontor i Bindal, som vi så oss nødt til å legge ned. Bindal dekkes nå journalistisk via telefon og frilansere. Det gir naturlig nok redaksjonen større fysisk avstand til kildene i Bindal.

    De to typograf/webutviklerne er erstattet av sentralisert annonseproduksjon i Trondheim, mens avisens redaksjonelle stoff brekkes av journalistene selv og desken.

    Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet.

    Sosiale medier, Facebook i særdeleshet, er et fantastisk arbeidsredskap, men også en konkurrent. Redaksjonelt gjør det at man ikke kan vente med nyheter, for kilden kan selv legge dem ut. Kommersielt merkes det på at en del annonsering forsvinner til Facebook.

    Kommunikasjonen med brukerne. I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?

    Brønnøysunds Avis grunngir gjerne sine redaksjonelle vurderinger i direkte kontakt med kilder og lesere, men vi har ikke laget noen «derfor gjorde vi dette»-saker i året som gikk.

     

    Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?

     Generelt varierer det nok i hvor stor grad saker «faller i smak» hos de ulike omtalte parter. Det har ikke vært noen spesielle nyhetssaker som har skapt debatt på dette feltet, men det har vært en viss debatt rundt avisens innleide anmelder på sommerens store happening, Rootsfestivalen. I leserbrev og sosiale medier er det sterke meninger om hans subjektive anmeldelser.

    Legg til i min rapport