Adresseavisen

I år er det 250 år siden den første utgaven av Adresseavisen var på gaten. Siden har journalistene våre jobbet for å gi deg et mest mulig sannferdig og oppdatert bilde av hva som skjer her hjemme og ute i verden. Mye har endret seg, men oppdraget vårt står fast. Vi er her for å se maktpersoner i kortene, og vi er her for å gjøre vårt publikum i stand til å forstå samfunnet de lever i. Men hvem ser oss i kortene? Den redaksjonelle årsrapporten er vår måte å åpne opp dørene for å fortelle mer om hvem vi er, hva vi driver med og hvorfor vi gjør det. God lesing!

Fakta
Samlet opplag 60653
Utgiversted Trondheim
Ansvarlig redaktør Tor Olav Mørseth (36)
Sør- og Nord-Trøndelag, Nordmøre og Nord-Østerdal
Kommer ut Daglig unntatt søndag
Daglige lesere totalt
276006
Daglige brukere på nett
155000
Daglige brukere på mobil
114000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 23370
  • Redaksjonelle årsverk
  • 113
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 306
  • Antall kommentarer
  • 450
  • Antall innlegg på nett
  • 40000
  • Refuserte innlegg på nett
  • 15000
  • Antall gjestekommentarer
  • 332
  • Antall kronikker
  • 306
  • Antall leserinnlegg
  • 5200

    Avisens samfunnsansvar

    Grundige, ærlige og uavhengige medier spiller en viktigere rolle enn noensinne – så lenge vi oppfører oss som akkurat det.

    En skulle nesten ikke tro at begrepet «alternative fakta» kunne brukes til å bortforklare det som åpenbart fremstår som uriktige påstander. Likevel var det akkurat det Kellyanne Conway, president Donald Trumps seniorrådgiver, sa da hun skulle forklare hvorfor representanter for det hvite hus mente det var flere som var tilstede på innsettelsen av Trump enn hans forgjenger i 2009.

    I beste fall er det skremmende. For alle oss andre talte nemlig bildene for seg selv. Det var ingen tvil om hva som var fakta i saken. Og når USAs president utroper «de ekstremt uærlige mediene» til opposisjonspartiet, er det gode grunner til å spørre seg hva som skjer?

    Har vi fått en leder av den frie verden som forsøker å underminere pressens rolle? Ja, dessverre er det mye som tyder på det. Og dessverre er det heller ikke noe nytt at mennesker med makt forsøker å underminere mediene.

    For det er selvfølgelig plagsomt å ha noen som går gjennom det du sier for å finne ut om du snakker sant eller ikke. Det er selvfølgelig best om du kan fortelle din egen historie helt uforstyrret uten noen vanskelige oppfølgingsspørsmål. Mennesker med makt – enten det er snakk om politisk, økonomisk eller annen makt – har alltid synes det er best å snakke uten å bli motsagt.

    Men det er viktig at noen gjør akkurat den jobben. For hvem er det som står opp når noen forsøker å misbruke makten sin? Hvem sørger for at regelbruddene som skjer når kamskjelldykkere mister livet blir kjent og gjør hverdagen tryggere for nye dykkere? Hvem sørger for at byutviklingen i Trondheim kommer opp til debatt? Hvem sørger for å undersøke om politikerne faktisk snakker sant?

    Dette er kjernen av rollen til redaktørstyrte medier. Derfor blir det bare enda viktigere å verne om den vesentlige journalistikken i fremtiden.

    Men også vi i mediene har makt, og det er vi nødt til å ta på alvor. Vi må også tåle kritikk og diskusjon om vår rolle og hvordan vi løser den. For oss tror jeg det er noen punkter som blir ekstra viktige i tiden fremover:

    * Vi lever av troverdighet, og da må vi være den motvekten til falske nyheter vi kan være. Det betyr at vi må drive enda grundigere faktasjekking, ikke fritt videreformidle påstander.

    * Debatt, uenighet og kritikk bringer oss fremover. Vi må tåle at det er ulike synspunkter på ting – også når meningene er ubehagelige. Vi har et ansvar for å få frem ulike meninger.

    Og så skal vi ikke glemme at det finnes en del sannheter, også. Vi trenger for eksempel ikke å diskutere på nytt at jorden er rund, at fly forurenser eller – som en kjent trøndersk skuespiller nylig sa det – at Tydal faktisk ligger i Trøndelag.

    Legg til i min rapport

    Mål og prioriteringer

    Høsten 2016 startet Adresseavisens redaksjon et omfattende prioriteringsarbeid.

    Ambisjonen har vært å utvikle en metode som i større grad gjør oss i stand til å lage saker i skjæringspunktet mellom a) samfunnsoppdraget, b) leserfavoritter (det leserne vil ha) og c) det som driver plusstrafikk (det vi tjener penger på). Kjernen i arbeidet har vært å etablere leserløfter. Hver avdeling har utarbeidet kvalitative mål slik at det blir enklere å foreta daglige prioriteringer. Fra side 14 er oversikt over Adresseavisens viktigeste journalistikk fra 2016, og nedenfor er noen eksempler på det vi har forpliktet oss til:

    * Leserløfter - nyhetsjournalistikken: Nyhetsjournalistikken er kjernen i Adresseavisens virksomhet. Vi har bred og grundig dekning av de viktigste nyhetene for folk som bor i Midt-Norge innenfor et bredt spekter. - Vi skal gi deg saker du får lyst å lese, dele og diskutere.

    * Leserløfter - sportsjournalistikken: Vi skal sette dagsorden på viktige idrettspolitiske spørsmål som angår vår region, toppidretten og bredden.

    * Leserløfter – økonomijournalistikken: Vi skal skape engasjement og interesse for nyskaping og teknologihovedstaden Trondheim gjennom spennende innganger, nye perspektiver og innhold som gir ny kunnskap om stoffområdet.

    * Leserløfter - UkeAdressa: Vi skal lage historier og møter med mennesker som vekker engasjement og følelser, som får leserne til å le, gråte, banne og klikke.

    Vaktbikkje med gravestipend
    Samfunnsoppdraget, maktkritikk og vaktbikkja er viktigere enn noen gang. Det har ikke minst høstens debatt om løgn, faktafeil og falske nyheter i amerikansk toppolitikk så vel som på Facebook vist med all tydelighet. Adresseavisen satser på gravejournalistikk. Vi startet 2016 med en gravestipendordning i redaksjonen. Her kan medarbeidere søke om støtte til viktige journalistiske prosjekt. Det har resultert i flere store arbeider, som f.eks. saker om Acem som har gått fra å være en lutfattig studentbevegelse til å bli en styrtrik multinasjonal aktør, om fire kamskjelldykkere fra Frøya som har dødd på jobb siden 2002 og om Overvik-saken der det har vært en rekke omstridte vedtak om utbygging på jordbruksområder. Ambisjonen er først og fremst å levere god journalistikk som er viktig og som har stor betydning for våre lesere. Samtidig har vi alltid som mål å levere gode kandidater til Skup og andre konkurranser. Ordningen fortsetter i 2017, og ambisjonen er å dele ut fire interne gravestipend hvert år.

    Aktiviteter i lokalsamfunn og region
    Adresseavisen har eksperimentert med ulike debattarenaer i 2016. Vi har gjennomført alt fra tradisjonelle folkemøter, til mindre pubsamtaler og nettmøter.
    Temaene har spent fra fotball og presidentvalg til klimaavtalen i Paris. Målet har vært å engasjere bredere enn de som tradisjonelt deltar på debattmøter. Det har vært et mål for oss å samarbeide med eksterne aktører på noen av arrangementene, som Trondhjem Bys Vel og Litteraturhuset.

    Trondheim - en by i utvikling:
    Byutvikling opptar Trondheims befolkning, og vi mener vi har en viktig rolle i å få fram ulike synspunkter og vise fram konsekvensene av politiske vedtak. Vi har arrangert flere svært godt besøkte folkemøter. Midt i fellesferien inviterte vi til debatt om utbyggingen av Trondheim Spektrum, da vi så at temaet engasjerte sterkt i våre debattspalter. I oktober arrangerte vi et bredt anlagt folkemøte om byutvikling på Byscenen, der vi for første gang opplevde å måtte avvise folk i døra. For å engasjere flest og mest mulig, har vi hatt en fyldig dekning i forkant med aktuelle kronikker, leserinnlegg og redaksjonelle saker. Vi prøvde også å sette opp livestudio et døgn i forkant der folk kunne sende inn spørsmål og kommentarer. Dette ble svært vellykket.

    Gode samarbeidspartnere:
    Sammen med Trønder-Avisa og NRK Trøndelag har vi arrangert folkemøte om sammenslåingen av trøndelagsfylkene på Stiklestad. Møtet ble streamet på nettsidene og sendt på NRK Trøndelag. Møtet ble vellykket, men vi sleit med å få opp det store engasjementet. Vi så i ettertid at møtet ble arrangert alt for seint i prosessen, da vedtaket nesten var gjort.

    Vi har utviklet flere nye konsepter:
    * Adressa-kveld: Hensikten har vært å etablere en møteplass mellom oss og leserne der agendaen er litt mer avslappet enn på et debattmøte. En del av ideen er at leserne skal kunne treffe våre journalister og kommentatorer, og diskutere aktuelle spørsmål. Vi har i november hatt ett arrangement på Dokkhuset der blant annet medieutvikling og det amerikanske valget var tema.
    * Omadressert live: Hver uke lager vi en podkast som diskuterer det viktigste fra Trondheim, Trøndelag, Norge og verden med spesielt fokus på politikk, samfunn og kultur. I år har vi prøvd å spille inn podkast med gjester og publikum.
    Omadresserts romjulsutgave om politikkåret 2016 her.

    * Kjør debatt: Dette er en duell med høy temperatur som foregår i baksetet av en bil. Hensikten er å utvikle en debattvariant som raskt kan ta tak i aktuelle spørsmål og engasjere på nett og i sosiale medier. Se videoen her

     

     

    Legg til i min rapport

    Digital utvikling og presentasjon

    I år har Adresseavisen jobbet målbevisst for å gi deg en mer personlig og mer mobiltilpasset leseopplevelse. Vi har også fått nye måter å presentere vanskelige saker på informative og morsomme måter ved hjelp av grafikk og video.

    Når de fleste nordmenn holder seg oppdatert via en dings de går rundt med i lomma, er det vesentlig at nyhetsinnholdet vårt fungerer sømløst og oppleves innbydende. I tillegg har du alltid alternativt innhold tilgjengelig, så folks tålmodighet med dårlige løsninger som tar lang tid å laste inn er lav. Derfor har presentasjon for mobilen vært et utgangspunkt for flere vesentlige endringer i Adresseavisens digitale kanaler. En av de viktigste er ikke så lett å se, men utgjør en stor forskjell: Vi har fortsatt med å jobbe «under panseret» for å gjøre adressa.no lettere å laste inn i nettleseren. Vi er på linje med de beste nettstedene i landet på dette området.

    Redesign for mobil
    Mer synlig for brukerne er et redesign av adressa.no for mobil. Her har vi lagt vekt på å gi deg oversikt på en liten skjerm og gjøre det enkelt å scrolle og bla seg gjennom artiklene. Det er lettere å finne fram og bildene kommer bedre til sin rett. Vi har gjort om gamle artikkelmaler som krevde at du klikket og bladde til lengre presentasjoner du kan scrolle deg gjennom. Vi blir belønnet med økt lesetid på våre bildegallerier og leser det som et tegn på at brukeropplevelsen har blitt bedre. Designet er laget av redaksjonens egen digitale sjefdesigner.

    Personalisering
    Redesignet er et av de første skrittene mot vårt neste store mål: En nyhetsopplevelse mer tilpasset akkurat deg og dine behov. Gjennom 2016 har vi brukt personaliseringsteknologi til å tilby våre lesere innhold de ikke alt har lest og som er valgt ut basert på deres brukermønster og historie på nettstedet vårt. Vi har også jobbet med å skille tydeligere mellom raskt nyhetsstoff som raskt «går ut på dato» og innhold som kan leve gjennom dager, uker og år. Dette gjør det lettere å filtrere ut saker det fortsatt er et poeng i å anbefale for deg hvis du ikke har lest den, selv om det er flere uker siden artikkelen ble publisert og den ikke lenger ligger på adressa.no-forsiden. Vi har fulgt alle endringene i anbefalings-algoritmene våre tett med analyseverktøy og justert fortløpende for å gi stadig bedre innhold til våre lesere. Nå jobber vi videre for å redesigne adressa.no også for store skjermer, sånn at vi kan utnytte teknologien bedre uten at presentasjonen blir dårligere.

    Digitale grafikker
    Det visuelle var et viktig satsingsområde for Adresseavisen i 2016. Vi har etablert et eget fagmiljø for digital grafikk ved å investere i ny kompetanse til to medarbeidere som kommer fra klassisk avisgrafikk og -design. Dette har gjort oss i stand til å illustrere vanskelige, viktige og morsomme sakskomplekser med passende grafikk som leseren selv kan navigere seg gjennom.

    Flere fortelleformater
    Vi har også satset på å utvikle fotojournalistikken på digitale plattformer med flere nye fortelleformater – lydbaserte billedfortellinger, billeddrevne reportasjer og reportasjer der du kan hoppe mellom ulike fortellestemmer. Det er viktig for oss å være tidlig ute med å teste mulighetene ny teknologi gir, så vi har eksperimentert med 360-gradersfoto og -video og fått støtte for dette i publiseringsverktøyene våre. Vi har også gjennomført flere datajournalistikk-prosjekter som gjør det mulig å vise fram store mengder data på forståelig måte, for eksempel denne kartleggingen av hvor det skrives ut flest parkeringsbøter i Trondheim:

    Unike prosjekter
    Adresseavisens utviklingsmiljø har gjennom flere år markert seg som et av landets beste på digital design av journalistikk. I år ble vi belønnet med «beste detalj»-prisen på den prestisjetunge SNDS-konkurransen (Society Of News Design Scandinavia) for designet av saken «Elvas tapte sølv». 

    Et av prosjektene som best viser hvordan Adresseavisen jobber for å presentere saker slik de egner seg best på flere plattformer, var vår uke i klasserommet hos 10C på Charlottenlund skole. Prosjektet er beskrevet på side 18. Her sørget vi ikke bare for å bruke vårt oppgraderte livestudio til løpende rapportering fra skolen, men for å få ungdommene selv til å fortelle om skoledagen sin gjennom sitt foretrukne medium: Snapchat. Utfordringen fra et utviklingsperspektiv er at Snapchat ikke har noe grensesnitt å jobbe mot. Vi måtte derfor designe vår egen snapchatkopi på Adressa.no og bruke den til å publisere elevenes egne snaps. Den vedlagte videoen viser hvordan dette artet seg for brukeren.

    En fleksibel og tilpasningsdyktig papiravis
    Papiravisen har fortsatt en sentral posisjon i manges hverdag. Vi har arbeidet for å gjøre den mer fleksibel og mer tilpasningsdyktig i møtet med en digital tid. Adresseavisen har siden 2015 jobbet etter en digital først-strategi. I starten ga denne endringen utfordringer for planlegging av papiravisen, men i dag fungerer sjongleringen mellom digitalt og papir godt. Redaksjonen justerte publiseringsstrategien flere ganger i løpet av 2016, først og fremst for å treffe leserne digitalt, men også for å ta hensyn til papiravisens behov.

    Hovedoppslaget i papiravisen blir nå som regel publisert på nett samtidig som avisen leveres hos leserne. Dette sikrer at hovedsaken er ferskvare. Adresseavisen kom ut i ny drakt høsten 2015. Designarbeidet i forkant av omleggingen la vekt på at avisen skulle være fleksibel nok til å tåle endringer fortløpende. I løpet av 2016 har avisen derfor hatt noen små justeringer i den visuelle profilen i stedet for en større omlegging. Den største endringen som leserne la merke til, var at Adresseavisen ved inngangen til 2016 hadde en egen Trondheim-seksjon på torsdager og egen økonomi-seksjon på lørdager. Begge to ble avviklet i løpet av året for å gjøre produksjonen av avisen enklere. Innholdet i de to seksjonene er stort sett beholdt og flyttet over i hovedavisen.

    Presentasjonsgrep med ektefølt kjærlighet
    Redaksjonen har ambisjon om å levere noen spesialutgaver av papiravisen i løpet av året. I september 2016 presenterte vi «100 grunner til å elske Trøndelag», en uhøytidelig, men ektefølt kjærlighetserklæring til landsdelen. Vi fikk en tegner til å lage hele førstesiden – tittel, avishodet og datolinje inkludert. Da Rosenborg vant cupfinalen og tok «the double» for andre år på rad, lagde vi en dobbel førsteside hvor både side 1 og side 3 hadde førstesidedesign. Bare en liten forskjell i tittelen avslørte at det ikke var teknisk feil i opplaget.

    Trd.by - nisjenettsted for unge voksne
    Adresseavisens nettsted for unge voksne, Trd.by, har vokst seg stort og godt. Nett-stedet ble etablert med en egen liten redaksjon mot slutten av 2015. Hensikten var å nå ut til en målgruppe Adresseavisen ellers har hatt utfordringer med å engasjere, de som er under 30 år gamle. Vi har dreid den redaksjonelle profilen underveis – det som begynte som et mer viral-inspirert nettsted er nå fast leverandør av god journalistikk om det som er viktig å vite for deg som er mellom 18 og 30 år i Trondheim. Her finner du siste nytt fra utelivet, god informasjon om hva som skjer i byen og sterke historier fra unge mennesker i regionen vår

    Når frem til målgruppen Gjennom 2016 har Trd.by normalt levert mellom 1,0 og 1,3 millioner sidevisninger hver måned. Våre undersøkelser viser at merkevaren på svært kort tid har blitt godt kjent i målgruppen. I Norfakta-undersøkelser forteller over 30 000 personer at de har lest trd.by nylig. Det reelle tallet er sannsynligvis en del høyere, ettersom mange finner Trd.by-innhold gjennom adressa.no-forsiden og kanskje ikke er klare over at det er Trd.by de er inne på.

    SoMe-vinner Trd.by får også en stor andel av sine lesere fra sosiale medier. Nesten 20 000 personer følger Trd.by på Facebook, det store flertallet av dem er under 30 år. Også demografidata fra Google Analytics viser at leserne av Trd.by er nettopp i 18-30-målgruppa. Trd.by har vært et første forsøk fra Adresseavisen på å etablere et nisjenettsted. Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet ved slutten av 2016, men vurderes som så vellykket at det nå er forlenget med et år.



     

     

    Legg til i min rapport

    Nyhetsåret 2016

    2016 var året da alle prognoser slo feil. Og kampen om sannheten ble hardere en noen gang.

    I dette klimaet har Adresseavisen jobbet med store saker lokalt, regionalt og internasjonalt. Spennvidden har vært enorm, og temperaturen har vært høy. For endring kommer ikke uten debatt og motstand, enten om det handler om store byuviklingssaker eller ny president i USA.

    Universitetsfusjon
    Da studenter og ansatte på NTNU møttes til første arbeidsdag i januar 2016 tilhørte de landets største universitet. En krevende fusjonsprosess med NTNU, høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund mellom var endelig i mål. Den spennende debatten videre handler nå om å samle universitet på en felles campus. Adresseavisen har i hele år skrevet om campusprosessen, planer som vil prege byutviklingen i Trondheim i mange tiår fremover.

    Fylker og kommuner slås sammen
    Like etter skjedde en historisk «fusjon» på Stiklestad da Fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag valgte å slå seg sammen som den første regionen i Norge. Det ble også vedtatt å samle fylkesmannsembetet med hovedsete i Steinkjer. Som regionavis har vi vært opptatt av å dekke dette bredt, både det politiske spillet, de strukturelle endringene og ikke minst betydningen for tjenestetilbud og innbyggere.

    Et aspekt ved sammenslåingen er den trønderske identiteten. Vi har brukt ulike journalistiske grep for å forsøke å fange denne. En av våre satsninger i høst var å kåre 100 grunner til å elske Trøndelag, der vi også laget en konseptavis med en tegnet forside. Sammen med NRK og Trønder-Avisa har vi arrangert folkemøte om sammenslåing av fylkene.

    Kommunereformen har dominert nyhetsbilde i nesten samtlige midtnorske kommuner. I løpet av 2016 måtte alle kommuner ta stilling til om de skulle slå seg sammen med naboen. Mange kommuner har gjennomført folkeavstemning og/eller innbyggerundersøkelser. Kommunene valgte ulike strategier i møte med regjeringens lokkemidler og tvangsmidler. Begrepet Fosen-floka ble lansert av Adresseavisen som en beskrivelse av allianser og fiendskap mellom kommunene på halvøya. For å holde leseren oppdatert på den uoversiktlige situasjonen har vi jobbet fram interaktive kart som forteller om status i de ulike kommunene.

    Debatt om byutvikling
    Et annet brennhett tema i 2016 var byutvikling. Det er mange år siden engasjementet har vært så stort og frontene så steile. Forslaget om å bygge ut Nidarøhallen på Øya i Trondheim vakte aller mest debatt. Vi har mottatt hundrevis av leserinnlegg, og vi har arrangert folkemøter der det ble så fullt at flere ikke kom inn. Journalistisk har vår ambisjon vært å få frem både den politiske konflikten, stemmene til de som blir berørt, men også løfte frem alternative plasseringer til storhall på Øya.

    Omstridte boligtomter
    En av våre aller viktigste oppgaver er å granske makt og hvordan personer med makt bruker sine posisjoner til å oppnå resultater- av og til på tvers av kommunale vedtak og planer. I serien om Gulltomtene har vi fortalt om de mektige utbyggeraktørene, skjulte tomteavtaler og hvordan fem omstridte områder i Trondheim ble omdisponert fra landbruksjord til utbyggingsarealer i 2013. Dette skjedde mot fagpersonenes klare råd, til tross for at rådmannen mente det var lagt ut nok tomter for 30 år framover. 

    Storstilt vindkraftutbygging
    I 2016 var det grønne skiftet i vinden, bokstavelig talt. I februar besluttet Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power at de likevel vil investere elleve milliarder kroner i det som skal bli Europas største landbaserte vindkraftanlegg på kysten av Trøndelag. Samtidig fortsatte oljenedturen å gjøre livet vanskelig for oljeserviceselskapene, og mot slutten av året varslet både Reinertsen og trondheimsrederiet Boa Offshore at de må inn i gjeldsforhandlinger. 

    Adressa utenriks
    De store hendelsene ute i verden har preget også oss. Donald Trump, brexit, statskupp i Tyrkia og flere grusomme terroraksjoner i Brüssel, Nice, Istanbul, Berlin og Orlando. Vi var tilstede med våre journalister både under valget i USA, og da britene sa nei til EU. Og vi reiste til Brüssel og Nice da terroren rammet. Store internasjonale hendelser som dette påvirker oss og får konsekvenser her hjemme. Vår viktigste oppgave er å gi oversikt, forklare og analysere. Summen av eget stoff, saker vi utveksler med de andre regionavisene og fri tilgang til Politikens utenrikssaker gir Adresseavisens lesere god oppdatering på det som skjer utenfor landets grenser.

    Flue på veggen i klasserommet
    Adresseavisen eksperimenterer stadig med nyhetsformidlingen. En uke i oktober flyttet Adresseavisen inn på Charlottenlund skole, i klasserommet til 10C. Vi rapporterte fra skolepulten. Det gjorde vi bredt, ved hjelp av både tradisjonelle og helt nye journalistiske formidlingsformer. Alvorlige temaer omkring skolens utvikling, lærernes rolle, elevenes ambisjoner og liv ble formidlet med en varm tone og nye grep. Både ungdommers sårbarhet, styrke, humør og humor fikk prioritert plass i Adresseavisen denne uken.

    Jubileumsbok
    Før det vanvittige nyhetsåret tok slutt, satte Adresseavisen en fot i bakken og så seg tilbake. 250 år med nyheter ble oppsummert i praktboka «Det sto i Adressa» - mediehusets jubileumsbok. Der kunne man lese dramatiske trønderske nyheter fra før USAs dannelse og Napoleonskrigene – og se at Trøndelag alltid har vært en del av verden.  Og at det sto i Adressa.

     

    Legg til i min rapport

    Årets beste bilder

    Legg til i min rapport

    Kulturåret 2016

    Ut-awards
    Adresseavisen har en lang, ubrutt historikk med leseravstemninger. Først gjennom musikk-kåringer fra tidlig 70-tall, til Ut-Magasinets storsatsing Ut-Awards fra 2001. I januar 2016 arrangerte kulturavdelingen Ut-Awards for 15. gang. Alle de nominerte og enkelte celebre gjester ble invitert til et stort prisutdelingsshow på Rockheim. Showet ble sendt live på adressa.no, og alle de lokale vinnerne fikk heder og ære i Adresseavisens spalter. De siste årene har mellom 5000 og 10 000 lesere stemt frem sine favoritter i Ut-Awards på nett og mobil.

    Festivalmagasin 3. juni ga kulturavdelingen for sjette gang ut et eget festivalmagasin, Det skjer festival. Gjennom et 32 siders magasin presenterte vi leserne for tidenes kultursommer sett fra Midt-Norge, med intervjuer med flere av de største artistene, kommentarer og redaksjonelle anbefalinger. Stor interesse fra annonsørene gjorde magasinet også til et kommersielt vellykket produkt.

    Åge Aleksandersen i Royal Albert Hall Når det skjer store begivenheter og hendelser, skal Adresseavisen gi leserne fortløpende informasjon og en følelse av å være til stede. Åge Aleksandersen står sterkt i Adresseavisens nedslagsfelt, men svært få av våre brukere hadde mulighet til å oppleve hans største musikalske øyeblikk; konserten i Royal Albert Hall i London. Derfor bestemte vi oss tidlig for at vi skulle gi denne unike opplevelsen til flere gjennom en solid dekning med direktesendinger, analyse og interaktivitet. Godt kildearbeid med Åge Aleksandersen og hans mannskap gjennom mange år, samt en journaliststab med sterk musikkompetanse, gjorde at vi fikk fulgt trønderrockeren hele veien fra øvingsrommet i Trondheim, gjennom Londons gater like før konserten og til den store skålen på etterfesten.

    Kultursommeren 2016
    Kultursommeren 2016 knuste alle publikumsrekorder og Adresseavisens dekning brøt også nye barrierer. Størst oppmerksomhet var det rundt Bruce Springsteen i Granåsen. Fra nyheten ble sluppet live på adressa.no og fram til The Boss gikk av scenen i Granåsen var Trøndelag i Bruce-rus. Og du kunne lese alt om det i Adresseavisen. 

     

    Tekst-live (Åge Aleksandersen i Royal Albert Hall): * De kom til sine egne og deres egne tok imot dem med utstrakte armer

    Legg til i min rapport

    Sportsåret 2016

    Sportsåret 2016 ble nok mer husket for skandaler, sykdom og utenomsportslige forhold enn det som skjedde i skisporet eller på andre ulike arenaer.

     Da glemmer vi ikke at Rosenborg tok med seg det som var av pokaler her hjemme. Ville en Petter Northug i mellomsesongmodus og en nybakt mor Marit Bjørgen sørge for mer trøndersk jubel i 2016? Og ville Trondheim bli valgt som VM-arrangør på ski i 2021? Fjorårets sesong på ski hadde flere interessante spørsmål. Det ble likevel to dopingsaker som kom til å dominere mediedekningen denne sommeren og resten av året, og som utfordret skinasjonen Norge.

    Sundby og Johaug Den 20. juli 2016 våknet et sommerdøsent Norge til en sterkt preget Martin Johnsrud Sundby. Verdens beste skiløper hadde brutt meldeplikten for bruk av astmamedisin. Dopingbeskyldningene mot norsk idrett, som noen uker seinere, ble ytterligere forsterket gjennom Johaug-saken ved bruken av en leppesalve med det forbudte stoffet closterbol. Alvoret i saken gjorde at Adressa-sporten og Aftenposten satte ned et graveteam for å forsøke å finne svar på noen av de spørsmålene som ble reist. Avsløringen av det såkalte astmarommet i landslagets smørebuss, ble en av mange saker som kom ut av samarbeidet.

    * Les saken her: Norske løper tar medisiner i smøretraileren under skirenn Dopingsakene ble fulgt tett resten av året både gjennom nyhetsarbeid, reportasjer og flere kommentarer, som for eksempel Skisporten vår er i akutt åndenød

    Northug og nye utøvere Uten store mesterskap i langrenn ble også sesongen et år der nye trønderske utøvere fikk markert seg blant annet med gjennombruddet til Emil Iversen. Petter Northug holdt en relativt lav profil i forberedelsene mot en ny sesong. 
    * Les saken her: Northug i eksklusivt intervju: - Det er en helt uvirkelig situasjon å være i

    Knust av Tyskland For Trondheim og Trøndelag ble også kampen for å få et nytt ski-VM til Granåsen en viktig idrettspolitisk sak våren 2016. Vi sendte team til Cancun i Mexico der valget av VM 2021 skulle tas. Selv om ikke Trondheim vant frem i denne omgang, fikk Adressa-sporten flere gode saker om kommunens kamp for å vinne frem. * Les saken her: Trondheim knust av tyskerne i VM-kamp

    Norges beste fotballag
    For Adressa-sportens andre store satsing, Rosenborg, sto det sportslige i sentrum. Kampen om å dekke Norges beste fotballag er fortsatt stor. Det betyr at vi må satse tungt og nytt for å nå ambisjonene om å være best og tettest på RBK. Gjennom god kildepleie og tett oppfølging har vi hatt mange nyheter både på spilleroverganger, avganger og RBKs økonomi. * Les saken her: Rosenborg styrer mot et overskudd på over 30 millioner

    Livechat og podcast Den digitale dekningen, gjennom livechatten, folkebørsen og nysatsingen; podcasten Rasmus & Saga, har gjort at vi også har kommet tettere på leserne. Spesielt chatten har gitt leserne mulighet til å kommunisere direkte med våre reportere under kamp. Fjorårets 33 innslag fra Rasmus & Saga har hatt 223.000 avspillinger. For første gang gjennomførte vi også en podcast (med Nils Arne Eggen) med et 360 graders kamera.

    * Se alle podcastene her. Den største enkeltsatsingen var cupfinalehelgen der vi startet med guttefinalen fredag som RBK vant. Lørdag hadde vi podcast og livedekning av vorspielet i Oslo og avsluttet med 3 timers RBK-konsert med gjester på live TV. Cupfinalen dekket vi med chat, direkte radiokommentering, nettsaker før og etter kamp, vi fulgte også cupmesterne hjem til Trondheim og videre på seiersfesten. Vi lot også supporterne selv dele sin finaleopplevelse ved å sende inn bilder til vårt livestudio gjennom sosiale medier. Cupgullet ble også behørig dekket med to førstesider i samme papirutgave.

    Håndball og Sprek
    Adressa-sporten dekket fem store internasjonale konkurranser tett i 2016. I tillegg til ski-tourene i Europa og Canada og VM i skiskyting i Oslo, var OL i Rio og EM i håndball for kvinner store satsinger. Anne-Marit Dahl dekket OL i Rio for Adresseavisen. Gjennom sportssamarbeidet med regionavisene fikk leserne nyheter og reportasjer som ga gode lesertall. Håndballjentene, med flere trønderske profiler, vant OL-bronse, men også friidrett, idrettspolitikk og kommentarstoff engasjerte leserne. * Kontroversiell Caster droppet jubelen etter suveren seier. Snart kan hun bli tvunget til ny hormonbehandling.

    Topping av laget
    Sprek-samarbeidet gjennom de andre regionavisene jakter sakene som inspirerer, opplyser og engasjerer. Adressas sak med Berit Nordstrands kostråd ble den mest leste saken i Aftenposten i 2016. * Jentene dominerer sportssakene som ble mest lest i år * Her er ekspertens syv kostholdstips: - Effekten er kjempestor

    I tillegg til å følge de store stjernene, følger Adressa også barne- og ungdomsidretten. Topping av lag, talentutvikling og foreldretrenere er alltid aktuelle tema, og intervjuet med Stig Inge Bjørnebye før jul om ungdomstreneren skapte et enormt engasjement på sosiale medier. * Se cupfinaleshowet på Rockefeller her
    Salgsvinnere på pluss Trafikken for sporten på adressa.no har vært god. Adressa.no (inkludert saker fra 100% sport) hadde i snitt vel 225.000 unike brukere og nesten 810.000 sidehenvisninger i uken til sammen på mobil og PC. Dette er noe lavere enn året før, noe som i stor grad skyldes at vi har lagt mange av sakene våre bak betalingsmuren. For Adressa-sporten (uten 100%) hadde vi over 1,5 millioner sidehenvisninger på pluss i 2016. Det har igjen ført til betydelig salg, den beste plussaken har solgt nærmere 50 abonnement. I tillegg til RBK, Northug og Bjørgen har også sprek-sakene mange salg. * Byåsen-talent sliter med sjelden sykdom: - Godt å få diagnosen

    Legg til i min rapport

    Ukeadressa

    De viktigste satsinger i Ukeadressa i 2016:

    Tid for å leve
    Som gutt grublet Ingar Strand over hvordan det var å fly. Hans 670. basehopp skulle vare noen sekunder. Det ble fire timer. Vi skulle snakke om frihetsfølelsen og kjærligheten til sporten, ekstremsporten. Snakke om hvorfor noen må risikere livet for å kjenne at de lever. Da tobarnsfaren ble hengende fast 150 meter over bakken, kom Ukeadressas team tett på.
    Les hele saken her

    En ung prests bekjennelser
    Du er 22 år og vikarprest. Hva sier du til en mor og en far som har mistet et barn? Vi fulgte den unge kvinnelige presten Marita Hammervik-Owen - i gode og onde dager - gjennom ett år. Hun var bare 24 da hun overtok som prest i Meldal etter forgjengeren, som i 36 år hadde vært menighetens trofaste klippe.
    Les hele saken her

    Kliss lik Kiss
    Hva får middelaldrende menn til å trekke i flaggermusdrakt og platåsko, barbere kassa og sminke seg for å bli mest mulig lik noen glamrockere fra syttitallet? Vi var med coverbandet Kiss Alive fra Ranheim, i en kjeller på Folkets hus, der de ga et glissent publikum en uforglemmelig opplevelse.
    Les hele saken her

    De som lever videre
    10. juni 2007 skjedde noe som rystet Trondheim. En far hadde drept sin egen sønn med flere knivstikk, lillebroren så ham dø. Tilbake satt en sønderknust mor med to små barn. Den grusomme hendelsen rystet oss alle i det innerste. Dette kan ikke være mulig å bære. Verken for moren som mistet et elsket barn, eller for 12-åringen som så brorens dødskamp. Senere leste vi om rettssaken, om dommen på 20 års fengsel. Siden ble det stille. Men hvordan gikk det med familien? Etter nesten ti år, snakker de om hvordan de med hjelp av gode medmennesker stein for stein har klart å bygge et nytt liv på ruinene og blitt en del av en stor familie i ei lita bygd i Trøndelag.
    Les hele saken her

    Evig eies kun det tapte
    Planene en ny storhall på Nidarø ble presentert i november i fjor: 5500 kvadratmeter idrettshall med kapasitet for internasjonale håndball-kamper, konsertarena for 10 000 tilskuere og et betydelig større messeområde som vil legge beslag på nye arealer. Bygget blir nesten tre ganger så høyt som i dag. I 1930 ble Nidarø gitt som gave til kommunen. Forutsetningen var at den skulle brukes som park. Vi viste i tekst og bilder hva som sto på spill.
    Les hele saken her

    «Sverre (14) sa aldri noe om at han slet» «Kjære Ladeforeldre. Vi har i dag fått en veldig trist beskjed. En gutt på 9.trinn; Sverre Vangstad, har tatt sitt eget liv».
    Slik var meldingen rektor ved Lade skole i Trondheim sendte til foreldrene ved skolen en maidag i 2016. Noen dager senere stod dødsannonsen på trykk i Adresseavisen, hvor familien var åpen på at Sverre hadde valgt å forlate dem. Det at en 14-åring tar sitt eget liv, er svært sjelden. I dette tilfellet ble en hel skole involvert i hendelsen. Vi ønsket å forsøke og finne ut mer om hvorfor 14-åringen tok sitt eget liv, hvordan skolen håndterte dette og ikke minst: Hva kan gjøres for å forebygge slike tragiske dødsfall. Gjennom presten kom vi i kontakt med familien, som etter hvert ønsket å stille opp for å bidra til åpenhet. Vi intervjuet også andre som var involvert i hendelsen: rektor, prest, bestevenn, i tillegg til eksperter på selvmord. Lørdag 29. oktober ble saken publisert i Ukeadressa og på Adressa.no (pluss), og i tillegg i Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

    Første nummer etter omlegging – 2. januar 2016
    Etter to år i glanset drakt valgte Adresseavisen å gi Ukeadressa et godt, tykt avispapir. Noe tykkere enn vanlig papir og i mye større format enn det har vært, fra A4 til tabloid.
    Ukeadressa uten glans og med ubeskåret format gir betraktelig kortere deadline. Ukeadressa er nå et aktualitetsmagasin i større grad enn tidligere.

     

    Legg til i min rapport

    Debatt og kommentar

    Adresseavisen skal være til stede. Vi skal sette dagsorden, være en arena for innsikt, gi oversikt og engasjere folk i Midt-Norge. Nettopp derfor har vi satset tungt på å fornye meningsjournalistikken i 2016.

    Egne meninger
    I august la vi om avisa slik at det ble fast kommentar på side 3 hver dag. Sammen med leder og lilleleder på side 2 gir dette avisa en tydelig meningsinngang. Fredag og lørdag har vi egne satsinger med gjesteskribenter, lørdagskommentar, kommenterende tegning og egne helgespalter. Vi har prioritert meningsstoff der vi er den eneste medieaktøren og der vi gjør en forskjell. Det betyr at vi har prioritert lokale og regionale saker sterkt. Politikk og byutvikling har vært viktige tema for oss. Kommunereform og fylkessammenslåing har vært viktige regionale saker der vi har et spesielt ansvar. På lederplass har vi hatt en markant vridning fra internasjonale- og nasjonale saker, til å mene mer om lokale saker. Vi har også jobbet mye med å få tydeligere meninger, og vil jobbe enda mer med dette. Vi har jobbet mye med å bedre lesing av meningsstoffet digitalt. Dette handler både om temavalg, men også at kommentarstoff må spisses på en helt annen måte for å vekke interesse på nett. Det har vært en utfordring for en avdeling som tradisjonelt har vært papirbunden. Vi har praktisert en restriktiv betalingspraksis på alt meningerstoffet. I 2016 avviklet vi også muligheten for porøs deling i sosiale medier. Det førte til langt mindre spredning, noe som gjør at vi må jobbe mye hardere med gode vinklinger.

    Eksterne meninger
    Debatt har vært et særskilt satsingsområde i 2016. Debattstoffet har tradisjonelt vært papirorientert, og eldre menn har dominert i debattspaltene. Før sommeren ble det for første gang ansatt en debattansvarlig i Adresseavisen. Stoffområdet er ytterligere styrket med en debattredigerer. Ordet fritt-sidene er populære i papiravisa, men vi hadde i liten grad digitalisert innholdet. Vi har jobbet mye med å rekruttere nye stemmer til debattområdet. Vi har vært særlig på utkikk etter unge, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn, som har vært underrepresentert i våre spalter. Det har vi lyktes godt med og det skyldes at vi har jobbet mye mer aktivt med å lete etter stemmer og oppfordre folk til å skrive. Vi har publisert langt mer debattstoff digitalt. Gjennom tydelige vinklinger ser vi at dette er stoff som lykkes godt digitalt. Aktiv bruk av sosiale medier gir debattsaker enda større gjennomslag. Vi tror imidlertid potensialet her er betydelig større. Vi har strammet inn praksisen med anonyme innlegg og jobber aktivt med å få debattantene til å stå fram med fullt navn. 

    Noen av kommentarene i 2016:

    Skolen er mye bedre enn vi tror

    Elever og leger syter og klager over at samfunnet stiller krav

    På trynet i fadderfylla

    Vanlige folks ondskap

    Et siste farvel til Storheia

    Norge i krig

    Porselensbarna

    Vart du skræmt no?

    Derfor er jeg blitt dummere

    Vi som er klimasvin

    På tide å avvikle taxfree

    NTNU må holdes i stramme tøyler

    De ensommes jul

    Klimasaken kan være vår Trump

    Cowboybransje på grunt vann

    Bløffen som gir dyrere drivstoff

     

     

     

     

    Legg til i min rapport

    Mest leste saker adressa.no 2016

    Legg til i min rapport

    Fotoavdelingens fem på topp

    Video: Jakten på Jack - en papegøyehistorie
    Den 17. august 2016 rømte papegøyen Jack fra sin eier Nina Irene Salhus på Heimdal. Etter det ble Jack observert mange steder i Trondheim, men han var veldig vanskelig å få fanget. Da oktober kom var fremdeles Jack på frifot, stadig observert rundt omkring i byen. Vår reporter Frank Lervik bestemte seg for å filme jakten på rømlingen. Se videoen her.

    Video: Julebordsnatta med politiet
    Det er førjulstid og høysesong for julebord i Trondheim. Mens mange drikker akevitt og spiser ribbe, er andre på jobb. I minidokumentaren «Julebordsnatta med politiet» følger vi politioverbetjent Per Ivar Olsen i Trondheimspolitiet på vakt natt til søndag 27. november 2016. I dokumentaren er Adresseavisen flue på veggen i politibilen til Per Ivar og makkeren Steinar. Blant annet må patruljen stoppe en slåsskamp som er i full gang på Solsiden, løpe etter en ung mann som stikker fra politiet i sentrum og dessuten hjelpe en ung mann som har utløst alarmen Stiftsgården og som ikke kommer seg ut av bakgården.
    Se videoen her

    Stillfoto: En kjapp tur mot toppen
    Det skulle være en helt vanlig tur, gjort unna på noen timer, han skulle rekke en avtale med barna senere på dagen. Tur-retur Trondheim - Snillfjord. En knapp time opp til toppen. Ingar Strand har hoppet fra Midgarden minst 70 ganger før, et populært sted for basehoppere fra Trondheim. Denne gangen tok hoppet 4 timer. * Se bildene her.

    Stillfoto: Mange historier i en
    Noen ganger er et bilde forskjellige historier samlet i et øyeblikk. Månedens bilde er det. Menneskene på bildet er i vidt forskjellige verdener, samtidig som de passerer hverandre. De geistlige som svever over bakken i sine flotte kapper. Tiggeen som sitter på huk. Politikeren som rusler forbi. Alle samlet i et perfekt komponert bilde.
    Se bildene her

    Stillfoto: Martin Johnsrud Sundby
    2016 ble et turbulent år for Martin Johnsrud Sundby. Men det startet bra med seier og jubel i Tour de Ski. Tittelen for årets Tourseier beholder han selv om han et halvår senere ble han utestengt for brudd på dopingreglene.
    Se bildene her

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Adresseavisen jobber kontinuerlig med å heve den journalistiske kompetansen og kvaliteten på våre produkter. For 2016 ble det utarbeidet kompetanseplaner og aktivitetsplan for hele redaksjonen. Her er noen eksempler på aktiviteter:

     Kurs og seminar

    * Eksterne kurs (IJ og annet).
    * Interne kurs. Adresseavisen legger til rette for en rekke interne kompetansesamlinger. Samlingen har både klassiske journalistiske tema som etikk, innsyn, tittel/vinkling, kildevern og språk – og kurs i nye digitale tekniske verktøy som analyse, Excel, mobilfoto, Datawrapper, Photoshop og Thinglink.
    * Redaksjonens høstmøte: Årlig fagdag for hele redaksjonen med foredrag, debatter og sosialt samvær. Ble arrangert i september, med ca. 100 deltakere.
    * Diverse inspirasjon- og læringsforedrag med eksterne og interne krefter.
    * Hell-konferansen: Årlig arrangement over to dager i regi av Trondhjems journalistforening, Nord-Trøndelag journalistforening og Trøndelag Redaktørforening. Påmeldingen er åpen for alle redaksjonens medarbeider, og vi pleier å være til stede med 50 til 60 deltakere.
    * Deltagelse på Skup-konferansen.
    * Deltagelse på Nordiske mediedager i Bergen.
    * Deltagelse på NxtMedia-arrangementer. NxtMedia er en næringsklynge for teknologibasert medieinnovasjon med hovedbase i Trondheim. Foreningen ble dannet i 2012, og Adresseavisen er hovedpartner bl.a. sammen med NTNU og Mediebedriftenes Landsforening (MBL). NxtMedia står bak konferansene NxtMedia Conference og DigIT, en rekke frokostmøter, seminarer og andre faglige samlinger.

    Praktikanter

    Det er viktig for Adresseavisen å være med på å utdanne fremtidige journalister, og hvert år har vi drøyt ti journaliststudenter i redaksjonen. Praktikantene kommer fra Høgskulen i Volda, Universitetet i Oslo, Universitetet i Nordland og Norges Kreative Høyskole.

    Evaluering

    Den viktigste tilbakemeldingen og evalueringen skjer i det daglige arbeidet i avdelingene. Ut over dette har sjefredaktøren eller en av hans redaktører gjennomført fellesevaluering for hele redaksjonen hver morgen. I tillegg til tall for sidevisninger og salg, blir de viktigste sakene gjennomgått. Det vesentlige på morgenevalueringen er diskusjoner om etiske og journalistiske spørsmål knyttet til det vi har publisert siste døgn.

    Kvalitet

    Redaksjonen har en intern språkspalte som sendes ut til alle på e-post. Loggen har vært sendt ut i seks år og tar opp rettskrivning og språkfeil i tekstene vi publiserer.

    Redaksjonell årsrapport

    Ved siden av konsernets/avisens ordinære årsrapport, lager vi hvert år (siden 2009) en redaksjonell årsrapport for Adresseavisen, og vi har koordinert redaksjonell rapportering for alle mediehusene i konsernet. Konklusjonene i rapporten blir også publisert i avisen og på de respektive nettstedene. Sist publiserte redaksjonelle årsrapport er for 2015, og finnes her.

    Legg til i min rapport

    Avisens 250-årsjubileum

    Adresseavisen er eldre enn USA – og den ble til før Napoleon. Norges eldste mediehus fyller 250 år i 2017.

    Forberedelser til 250-årsjubileet
    Selve fødselsdagen er 3. juli. Og som seg hør og bør; jubileumsåret har vært forberedt lenge, og noen forsmaker fikk vi allerede i 2016.
    * I oktober ble jubileumsboka «Det sto i Adressa» utgitt, ført i pennen av Per Christiansen, journalist, historiker og forfatter. Boken er veldig godt mottatt. Både første og andre opplaget er utsolgt, tredje opplag kommer i begynnelsen av februar.
    * Ved nyttår ble Adressa-huset pyntet til jubileum, blant annet med en montasje av et stort antall bildeklisjeer fra tiden før offsettrykk ble innført.
    * 6. januar utga vi et jubileumsbilag på 48 sider, der blant annet serien "250 år i samtiden", som gikk ukentlig gjennom 2016, ble samlet.
    Ansatte og pensjonister har også vært invitert til eksklusiv filmvisning, om lag 150 personer så filmen om Adresseavisen produsert til jubileumsåret 1967. Denne skal også vises under filmfestivalen Kosmorama.

    Det jobbes forløpende med jubileumsprogrammet og nye aktiviteter:
    * Medieleder 2017 arrangeres i Trondheim fra 12. til 14. juni. Dette er en felles bransjekonferanse for Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.
    * Egen jubileumsmarkering den 3. juli på selve fødselsdagen.
    * Åpen dag i Adressa-huset for alle interesserte lørdag 26. august.
    * Jubileumskonsert sammen med Trondheim Symfoniorkester & Opera 21. september.

    Legg til i min rapport

    Priser mottatt

    Årets avis

    Adresseavisen ble i mai 2016 kåret til «Årets avis» av Mediebedriftenes landsforening. Juryens begrunnelse: «Årets avis har en imponerende journalistisk ambisjon og har turt å satse på komplisert digitaljournalistikk. Avisen tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og gir rom for å jobbe med gode og langsiktige prosjekter. Det jobbes systematisk med utvikling på alle plan i mediehuset, og de kan vise til en økning i de digitale annonseinntektene på over 30 prosent. Avisen har flyttet nærmere leserne og har stålkontroll på sitt dekningsområde.  De er bevisste på å bygge identitet og ikke minst trøndersk stolthet

    SNDS (Society for News Design Scandinavia)

    * Gull/Digital Awards storrytelling: «Elvas tapte sølv». Om villaksen som forsvinner og tiden som renner ut for verdens viktigste laksefjord. Grete Holstad, Egil M. Opland og utviklingsdesken. Les mer om saken her.
    * Beste detalj/Digital Awards: «Elvas tapte sølv».
    * Diplom: «Teppefall» av Jonas Vikan, Ole Martin Wold, Espen Rasmussen og Jonas Nilsson.

    Kundeserviceprisen

    Adresseavisen vant Kundeserviceprisen i kategorien avis for femte år på rad. Prisen, «Kundeserviceprisen Best i Test 2015» ble delt ut for niende gang under Skandinavias største kundeservicekonferanse, Call Center Dagene, i Oslo. Adresseavisen stakk av med den prestisjetunge prisen for avisbransjen. Testen som lå til grunn, baserer seg på Norges største og mest omfattende undersøkelse av kundeservice og ble gjennomført av analysebyrået See You, som jobber med måling av kundeopplevelser. Testen gjennomføres ved at en rekke observatører utgir seg for å være kunder, de kontakter et bredt utvalg av kundesenter og tester servicenivået i forkant av konferansen – ved såkalt «mystery calling».

    Skup

    * Diplom til Jonas Alsaker Vikan og Ole Martin Wold for «Teppefall». Dette er en fortsettelse av «Silkeveiene»-prosjektet fra 2015. Prosjektene avslører norsk narkohandel på det såkalte mørke nettet. - Et meget strukturert og dokumentert arbeid, med avsløring av de sporene bakmennene har lagt igjen, sa juryleder Bernt Olufsen under utdelingen. Han skrøt også av den grafiske presentasjonen.

    * Nye nominasjoner: Også i år er Adresseavisen nominert til priser i gravekonferansen som arrangeres i Tønsberg fra 31. mars til 2. april 2017. Dette er arbeid utført i 2016. Totalt 48 kandidater er nominert, deriblant disse fra Adresseavisen:
    «Døden på bunnen» av Berit Baumberger, Håvard Haugseth Jensen og Kim Nygård. Om kamskjelldykkerne i Midt-Norge.
    «Styrtrike i stillhet» av Jonas Alsaker Vikan, Espen Rasmussen, Richard Sagen, Rune Petter Ness og Jonas Nilsson.

    Årets bilde
    3. plass i nyhetsvideo til Åge Winge for Flukten i Røszke, «Jenta i den gule genseren»
    3. plass i sport til Richard Sagen for «Samling i bånn!»

    * Nye nominasjoner: Det er også kjent at Richard Sagen og Therese Alice Sanne er nominert når Pressefotografenes klubb (PK) deler ut sine priser 10. mars 2017. Også dette er arbeider fra 2016. Totalt 2760 fotografier er sendt inn til juryen.

    Den trønderske journalistprisen 2015
    (delt ut i 2016)

    * Hovedpris: Åge Winge, «Jenta i den gule genseren»
    * Nyhetsjournalistikk: Mari By Rise og Lajla Ellingsen, «Rapport fra innsiden» om ansatte i eldreomsorgen i Trondheim som varslet om 1781 alvorlige hendelser og avvik de siste to årene.
    * Hendelsesnyheter: Nyhets- og kulturredaksjonen, «Brannen på Ringve museum». Se bilder fra brannen her
    * Fotoprisen: Åge Winge, «Jenta i den gule genseren»

    Polarisprisene 2015 (delt ut i 2016)

    * Levende bilder, vinner: Åge Winge og Espen Bakken for «Jenta i den gule genseren»
    * Fotoprisen, vinner: Åge Winge og Espen Bakken for «Jenta i den gule genseren»    Hederlig omtale: Mariann Dybdahl for «Papparevolusjonen.».
    * Kommentarprisen, vinner: Terje Eidsvåg i Adresseavisen for «Vi må snakke om Hege»
    * Reportasjeprisen, vinner: Åge Winge og Espen Bakken for «Jenta i den gule genseren» Hederlig omtale: Sæba Bajoghli og Berit E. Baumberger for «På æren løs»
    * Nyhetsprisen, vinner: Jonas Alsaker Vikan og Ole Martin Wold for «Teppefall».
    Hederlig omtale: Jonas Alsaker Vikan og Espen Rasmussen for «Jakten på Corleone»
    Hederlig omtale: Lajla Ellingsen og Mari By Rise for «Rapport fra innsiden», om avvik i eldreomsorgen i Trondheim kommune.

     

     Priser delt ut

    Årets trønder 2016
    Idrettsutøver Birgit Skarstein. Prisen ble delt ut under Nyttårskonserten 6. januar 2017 i samarbeid med NRK Trøndelag. Juryen plukket ut fire kandidater etter forslag fra publikum. Vinneren ble kåret gjennom en avstemming på adressa.no og nrk.no.

    Liv Ullmann-prisen
    Adresseavisens kulturpris 2016: Mikkel Storleer Eriksen, låtskriver- og produsent i duoen Stargate.

    Adresseavisens musikkstipend på kr 25 000,-: Mette Henriette Martedatter Rølvåg, saksofonist og stortalentet.

    Olavsstatuetten
    Deles ut til trønderske idrettsutøvere i verdensklasse: Kari Aalvik Grimsbø får trøndersk idretts høyeste utmerkelse i 2016. Vinneren ble første gang kåret i 1960.

    Ut-Awards
    28. januar 2016 innbød Adresseavisen igjen til det årlige kulturarrangementet der de beste fra kultur- og utelivet i regionen nomineres. Vinnere kåres gjennom leseravstemninger på adressa.no.

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Polaris Medias redaksjonelle stiftelse har oppfordret redaktørene til å besvare fem spørsmål.

    Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?
    Leservanene er i sterk endring, og vi ser en tydelig forflytning til digitale plattformer. Få nye abonnenter kommer til papiravisen, mens de som allerede er der er nokså lojale. Samtidig opplever vi en tydelig nedgang i antallet abonnenter med papir, mens den digitale abonnementsmassen vokser raskt. Høsten 2015 la Adresseavisen en ny strategi for arbeidet med journalistikken som ble kalt «Digital først». Dette er en møte å jobbe på som tilsier at alle journalister først og fremst jobber med tanke på de digitale kanalene, og at dette senere sys sammen til papiravisen. Publiseringsstrategi er jevnlig et tema for intern diskusjon, og vi har i løpet av det siste året blant annet flyttet digital publisering av hovedoppslaget fra kvelden til neste morgen. Dette har vært et grep for at papiravisen ikke skal fremstå som «gammel» på grunn av at folk har sett overskriftene på nett dagen før. Her jobber vi stadig med å optimalisere publiseringen. Adresseavisen jobber ut fra en tanke om at vår fremtid er digital, og at det er avgjørende å bygge en sterk digital posisjon for fremtiden. Samtidig skal papiravisen være med oss lenge, og vi må levere en papiravis med høy nok kvalitet som oppfyller lesernes forventninger. Det er det vår oppfatning at vi gjør i dag, og tilfredsheten blant abonnentene med papiravisen er på et høyt nivå historisk.

    Nedbemanningen, status – utfordringer
    I forbindelse med Adressa 2020/Polaris Media 2020 har Adresseavisens redaksjon redusert bemanningen med i overkant av 15 årsverk. Dette ble løst med frivillige ordninger gjennom sluttpakker og tidligpensjon. Flere av disse vil forlate oss gjennom 2017. En slik nedbemanning gir oss en rekke utfordringer. Det åpenbare er at vi blir færre folk til å jobbe med journalistisk virksomhet. Det får også en rekke følgeeffekter som hardere press på de som blir igjen og større turnusbelastning på en del medarbeidere. Redaksjonen i Adresseavisen har innført en rekke tiltak for å møte dette. I nedbemanningen har vi prioritert innholdsproduksjon foran bearbeiding. Det betyr at funksjoner som desk tar en forholdsvismessig større andel av kuttene enn produserende avdelinger. Vi har lagt ned enkelte funksjoner som hadde bearbeiding som hovedoppgave.

    Det viktigste tiltaket er en ny måte å jobbe med prioritering på. Adresseavisen har utviklet en metodikk hvor hver enkelt avdeling har laget et dokument med hvilket innhold de skal prioritere å lage til leserne. I tillegg har de forpliktet seg på hva de skal gjøre mindre av basert på visse kriterier. I prioriteringen er det tatt utgangspunkt i hvilket innhold som hører hjemme i kjernen av samfunnsoppdraget (den mest vesentlige journalistikken), innholdet som blir godt lest og journalistiske områder som er lønnsomme og derfor bidrar til å finansiere annen redaksjonell virksomhet.

    Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet
    I likhet med store deler av den norske mediebransjen, har vi et ambivalent forhold til sosiale medier – og da særlig Facebook, som vi gjerne omtaler som en «frenemy».  Vi ser at publikum bruker mye tid i sosiale medier, og særlig i noe yngre grupper er sosiale medier som Facebook en viktig inngangsport til nyhetskonsum. Det gjør dem til en venn på den måten at vi kan bruke kanalen til å nå nye lesere og skape engasjement, og en fiende på den måten at de kan erstatte vår posisjon som inngangsportalen for nyhetskonsum. Det siste er særlig viktig fordi sosiale medier er en vesentlig konkurrent i annonsemarkedet. Vår holdning er at vi må jobbe med sosiale medier på de områdene hvor vi ser at vi har noe å tjene på det, og så skal vi være svært varsomme med å gjøre oss avhengige av globale giganter som til nå har vist liten interesse for å forsvare våre publisistiske prinsipper og som er en tøff konkurrent om inntektene våre.

    Vi har det siste året sett en tydelig trend hvor politikere og andre maktpersoner tar i bruk sosiale medier for å kommunisere direkte med brukerne. Med utgangspunkt i en demokratisk tradisjon synes vi det er positivt at folk får mulighet til å være i direkte dialog med makthaverne. Dette må imidlertid ikke tolkes som en erstatning for journalistikk. En del maktpersoner har alltid ønsket å snakke fritt uten å bli utsatt for ubehagelige spørsmål. Det er journalistikkens rolle å ta opp viktige tema – uavhengig av om makthaverne ønsker å snakke om dem eller ikke – være en undersøkende kontrollfunksjon, undersøke sannhetsgehalten i påstander og stille spørsmål. Maktpersoners egen formidling i sosiale medier er et kjærkomment tillegg til journalistikken, men vi kan ikke tillate at det blir en erstatning.

    Kommunikasjonen med brukerne. I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?
    I en verden hvor falske nyheter florerer, er troverdighet vårt viktigste våpen for å sikre en fremtid. En del av å hegne om troverdigheten er å vise at også vi kan ta feil. Adresseavisen har flyttet rettinger i papiravisen helt fremst til side 2-3 for å tydeliggjøre disse. Vi tilstreber en lav terskel for å rette feil. Vi har også svært lav terskel for å slippe til publikum med leserinnlegg som omhandler vår redaksjonelle virksomhet. Hovedregelen er også at vi skal svare alle som kontakter oss med spørsmål om våre vurderinger. I enkelte saker er dette ikke mulig av hensyn til kildevern eller andre etiske årsaker. Vi har også investert i ny programvare for å håndtere forespørsler via sosiale medier.

    Samtidig må vi erkjenne at vi fortsatt ikke er flinke nok til å være dialog med vårt publikum – både når det gjelder å forklare valg vi gjør og når det gjelder å svare på spørsmål. Dette er et tema vi er nødt til å jobbe videre med.

    Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
    Skal et mediehus være relevant, kan det ikke alltid være godt likt av alle. Det er vanskelig å svare på hvilke saker som ikke blir likt, for som regel er problemstillingen langt mer sammensatt. Vi vet at en del av sakene våre er godt likt av noen og sterkt mislikt av andre. Et eksempel på ulike meninger, er Adresseavisens dekning da Rema 1000 lanserte Æ. I den saken ble vi både kritisert for å ha vært altfor positiv og altfor negativ i vår dekning av saken. Vi ser også at vårt publikum har et elsk/hat-forhold til noen stoffområder, kanskje først og fremst RBK. Når det gjelder saker som vekker reaksjoner, er det gjerne saker knyttet til innvandring, integrering og miljøspørsmål. I slike saker vet vi at vi sannsynligvis vil få sterk kritikk, og kritikken kommer gjerne fra ulike kanter i ulike saker. Vi ser det imidlertid som en oppgave å belyse denne typen saker fra flere sider, selv om vi står stått på avisens holdning i spørsmålene.

    For Adresseavisen har det gjennom det siste året vært viktig å bli en tydeligere maktkritisk stemme i vår region. Vi har derfor styrket vår politiske dekning og bruker mer ressurser enn tidligere på å undersøke hvordan makthaverne i Trøndelag forvalter makten.

    Kritikken mot mediene er gjerne knyttet til enkeltsaker, og størst kritikk får vi for sakene vi ikke dekker.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Adresseavisen er ikke felt av Pressens faglige utvalg (PFU) i noen saker publisert i 2016. Vi har også mottatt uvanlig få klager dette året.

    Dette er den eneste saken som har vært opp til full behandling i utvalget:

    SAK 146/16– NN mot Adresseavisen (ikke brudd)
    Klagen gjaldt en artikkel i Adresseavisen om at staten hadde bestemt seg for å anke en tingrettsdom til lagmannsretten Klager reagerte på at avisen valgte å dekke statens anke så bredt uten å sørge for at klager fikk komme til orde og formidle sin side av saken. Adresseavisen kunne dokumentere at klager hadde fått gode muligheter til å komme til orde tidligere, noe klager og advokaten har avvist. PFU mente at Adresseavisen ikke har brutt god presseskikk i denne saken.

     

    Legg til i min rapport