Kan VR brukes til å styrke det redaksjonelle innholdet? Hvordan kan det gjøres, og hvilke etiske problemstillinger møter vi? Dette er spørsmål Sunnmørsposten har fått midler fra Forskningsrådet til å finne ut av, sammen med Høgskulen i Volda og Teknisk Ukeblad.
Av Hanna Relling Berg, sjefredaktør i Sunnmørsposten og leder av AU i redaktørforum
Immersive (omsluttende) teknologier har eksistert lenge, og vi har valgt å konsentrere oss om virtual reality (VR) som betyr virtuell eller tilsynelatende virkelighet. VR handler om å skape overbevisende illusjoner av å være fysisk tilstede i en egen verden, enten basert på 360-graders videoer eller dataprogrammering.
Hvorfor vi skal bruke tid på dette?
VR er på full fart inn i mange ulike miljøer, og vi i mediebransjen bør ikke være bakpå. Selv om teknologiene har eksistert lenge, er det først nå de er blitt tilgjengelige for massemarkedet. Ingeniører og byplanleggere bruker teknologien til å teste ut nye modeller, den brukes i opplæring og utdanning, og VR byr på helt nye opplevelser innen sport, kunst og kultur. Så hva med journalistikken? Vi ønsker å finne ut om teknologien kan hjelpe oss til å gjøre en enda bedre jobb, og bidra til at vi oppfyller samfunnsoppdraget på nye måter.
I fjor høst var Sunnmørsposten i dialog med Forskningsrådet om et prosjekt for å utvikle multimediale langlesemaler. Så kom vår digitale utviklingssjef, Liv-Jorunn Håker Ottesen, tilbake fra studietur til USA og var overbevist om at vi heller burde utvikle redaksjonelle VR-produksjoner. Hun pekte på at signalene er helt tydelige: Når tre av verdens største teknologiselskaper investerer millioner av dollar på å utvikle måter å vise VR-produksjoner på sine plattformer, haster det for oss å finne ut hvordan VR kan brukes som formidlingskanal i journalistikken. Store mediehus som New York Times og The Guardian har utviklet egne VR-apper , og har laget produksjoner som er helt unike. Men deres ressurskrevende prosjekter er uoppnåelige for vanlige redaksjoner.
Vi bestemte oss for at dette ville vi gjøre noe med. Vi søkte Forskningsrådet om VRI-midler til å utvikle redaksjonelle VR-produksjoner, og fikk klarsignal. Målet vårt er å lage VR-produksjoner som er så enkle, effektfulle og effektive, at de kan være aktuelle for alle redaksjoner. Nå er prosjektet godt i gang, og vi har hatt vårt første internkurs sammen med Teknisk Ukeblad og Høgskulen i Volda. Teknisk Ukeblad har tidligere fått innovasjonsstøtte fra Google til å prøve ut 360/VR-videoer, og er nok det mediehuset i Norge som har kommet lengst i utprøving av VR. Derfor er vi glade for å ha dem med på laget.
Bruk av VR i journalistikken reiser mange problemstillinger som det er viktig å finne ut av:
* Hvordan kan VR påvirke brukerens syn på journalistiske saker?
* Hva er de etiske problemstillingene journalister bør ta hensyn til?
* Bidrar VR til følelsen av å være til stede der en nyhet foregår? Eller motsatt, føler brukeren økt distanse?
* Hvilke saker egner seg best til immersive plattformer, og hva er fordelene og ulempene?
Disse forskningsspørsmålene skal Høgskulen i Volda finne ut av, mens Sunnmørsposten og Teknisk Ukeblad prøver ut teknologien i praksis. Studenter ved medieutdanninga i Volda blir også tett involvert i arbeidet. Før jul ble det for første gang levert en eksamensbesvarelse ved Høgskulen i Volda hvor studentene hadde tatt i bruk VR-teknologi. To studenter laget en VR-video som lar publikum oppleve vikingtida på Sunnmøre. Vikingprosjektet blir utviklet videre i samarbeidet med SmpLab, og skal etter planen publiseres på smp.no i løpet av våren. Her er lenke til vikingprosjektet
Vi har også publisert en 360 graders fototur fra Geiranger til Trollstigen.
Disse eksemplene viser noe av de mulighetene som finnes. Lokale og regionale aviser har ei svært viktig rolle som fellesarena for nyheter og debatt i sine lokalsamfunn, og behovet blir ikke noe mindre i framtida. Derfor ønsker vi å utforske om immersive teknologier kan brukes til å styrke den gode journalistikken.
Sunnmørsposten har eksperimentert en del med 360-graders video allerede. Da verdens høyeste bål, Slinningsbålet ble bygget, sendte vi opp en reporter med kamera for å vise hvordan det så ut fra toppen.