Av Hanna Relling Berg, sjefredaktør i Sunnmørsposten og leder av AU i redaktørforum

Immersive (omsluttende) teknologier har eksistert lenge, og vi har valgt å konsentrere oss om virtual reality (VR) som betyr virtuell eller tilsynelatende virkelighet. VR handler om å skape overbevisende illusjoner av å være fysisk tilstede i en egen verden, enten basert på 360-graders videoer eller dataprogrammering.  

Hvorfor vi skal bruke tid på dette?
VR er på full fart inn i mange ulike miljøer, og vi i mediebransjen bør ikke være bakpå. Selv om teknologiene har eksistert lenge, er det først nå de er blitt tilgjengelige for massemarkedet. Ingeniører og byplanleggere bruker teknologien til å teste ut nye modeller, den brukes i opplæring og utdanning, og VR byr på helt nye opplevelser innen sport, kunst og kultur. Så hva med journalistikken? Vi ønsker å finne ut om teknologien kan hjelpe oss til å gjøre en enda bedre jobb, og bidra til at vi oppfyller samfunnsoppdraget på nye måter.

I fjor høst var Sunnmørsposten i dialog med Forskningsrådet om et prosjekt for å utvikle multimediale langlesemaler. Så kom vår digitale utviklingssjef, Liv-Jorunn Håker Ottesen, tilbake fra studietur til USA og var overbevist om at vi heller burde utvikle redaksjonelle VR-produksjoner. Hun pekte på at signalene er helt tydelige:  Når tre av verdens største teknologiselskaper investerer millioner av dollar på å utvikle måter å vise VR-produksjoner på sine plattformer, haster det for oss å finne ut hvordan VR kan brukes som formidlingskanal i journalistikken.  Store mediehus som  New York Times og The Guardian har utviklet egne  VR-apper , og har laget produksjoner som er helt unike.  Men deres ressurskrevende prosjekter er uoppnåelige for vanlige redaksjoner.  

Vi bestemte oss for at dette ville vi gjøre noe med. Vi søkte Forskningsrådet om VRI-midler til å utvikle redaksjonelle VR-produksjoner, og fikk klarsignal.  Målet vårt er å lage VR-produksjoner som er så enkle, effektfulle og effektive, at de kan være aktuelle for alle redaksjoner. Nå er prosjektet  godt i gang, og vi har hatt vårt første internkurs sammen med Teknisk Ukeblad og Høgskulen i Volda.  Teknisk Ukeblad har tidligere fått innovasjonsstøtte fra Google til å prøve ut 360/VR-videoer, og er nok det mediehuset i Norge som har kommet lengst i utprøving av VR. Derfor er vi glade for å ha dem med på laget.

Bruk av VR i journalistikken reiser mange problemstillinger som det er viktig å finne ut av:
* Hvordan kan VR påvirke brukerens syn på journalistiske saker?
* Hva er de etiske problemstillingene journalister bør ta hensyn til?
* Bidrar VR til følelsen av å være til stede der en nyhet foregår? Eller motsatt, føler brukeren økt distanse?
* Hvilke saker egner seg best til immersive plattformer, og hva er fordelene og ulempene?

Disse forskningsspørsmålene skal Høgskulen i Volda finne ut av, mens Sunnmørsposten og Teknisk Ukeblad prøver ut teknologien i praksis. Studenter ved medieutdanninga i Volda blir også tett involvert i arbeidet. Før jul ble det for første gang levert en eksamensbesvarelse ved Høgskulen i Volda hvor studentene hadde tatt i bruk VR-teknologi. To studenter laget en VR-video som lar publikum oppleve vikingtida på Sunnmøre. Vikingprosjektet blir utviklet videre i samarbeidet med SmpLab, og skal etter planen publiseres på smp.no i løpet av våren. Her er lenke til vikingprosjektet
Vi har også publisert en 360 graders fototur fra Geiranger til Trollstigen.

Disse eksemplene viser noe av de mulighetene som finnes. Lokale og regionale aviser har ei svært viktig rolle som fellesarena for nyheter og debatt i sine lokalsamfunn, og behovet blir ikke noe mindre i framtida.   Derfor ønsker vi å utforske om immersive teknologier kan brukes til å styrke den gode journalistikken.
Sunnmørsposten har eksperimentert en del med 360-graders video allerede. Da verdens høyeste bål, Slinningsbålet ble bygget, sendte vi opp en reporter med kamera for å vise hvordan det så ut fra toppen.

Av Stein Arne Sæther, kommentator i Adresseavisen og AU-medlem

For åttende gang har redaktørene i Polaris Media oppsummert årets som gikk. Satsinger, viktige saker, utfordringer og etiske dilemmaer. Den redaksjonelle årsrapporten gir mer enn noe annet et unikt innblikk i betydningen av redaktørstyrte medier i norske lokalsamfunn.

Spørsmål fra stiftelsen
I denne utgaven av den redaksjonelle årsrapporten er redaktørene bedt om å svare på fem spørsmål fra konsernets redaksjonelle stiftelse. Disse handlet om forholdet mellom papir og nett, konkurransesituasjonen, nedbemanning, kommunikasjonen med brukerne og hva redaksjonen våger.
Svarene blir oppsummert og kommentert i stiftelsens tilbakemelding.

Stadig i endring
Svært mange av mediehusene i konsernet har i 2016 vært gjennom viktige endringer som både har styrket forholdet til leserne og bidratt til å bedre økonomien. Inntektsnedgang har tvunget frem nedbemanning, i flere mediehus med størst virkning fra 2017.

Innføringen av betalt innhold i nettutgavene har pågått over flere år. I 2016 har de aller fleste lokalavisene fått på plass løsninger som innebærer at mye av stoffet blir forbeholdt betalende abonnenter. I flere mediehus har dette ført til at opplagsnedgangen har stoppet og i noen tilfeller har antallet abonnenter gått opp. Dette er gjennomført uten vesentlig svikt i lesertallene på nett. Redaktør Stig Jakobsen i iTromsø melder om «en sjokkerende bra utvikling».

Papiravisa sjeldnere, men bedre
Papirutgavene er fortsatt viktigste inntektskilde, og mange av lokalavisene har både vært gjennom en samkjørt ansiktsløftning og en reduksjon av antallet ukentlige utgivelser. Frekvensendring kan innebære en risiko, men godt gjennomført, og kombinert med gode nettutgaver, kan det like gjerne virke positivt i markedet. Redaktør Anders Morken i Sør-Trøndelag skriver at de la vekt på at endringen skulle innebære en satsing på kvalitet og innhold, og han mener at leserne både har aksepterte og forstått omleggingen.

Journalistikken
God og relevant journalistikk er likevel viktigste kvalitetskriterium, og det er gledelig å notere at redaksjonene, til tross for pågående nedbemanninger, har store ambisjoner. Den daglige hverdagsjournalistikken, med små og store nyheter om trafikk, vær og lokale begivenheter, kan aldri overvurderes, men samtidig er det viktig at avisen markerer at den også kan ta tak i kontroversielle og mer krevende saker.

I 2016 er det ett tema med stor samfunnsmessig betydning som praktisk talt alle mediehusene har vært svært opptatt av å dekke. Det gjelder selvfølgelig kommune- og regionreformen. Spørsmålet om sammenslåing av kommuner vekker meget stort engasjement. Hvem skal gå sammen med hvem og på hvilke vilkår? Debatter, folkemøter og avstemminger har dannet grunnlag for viktig journalistikk. Lokalavisenes oppgave har vært å bidra til en opplyst debatt og å få fram vesentlig informasjon. Alle mediehusene i konsernet har laget mye og godt stoff om dette.
Kanskje er det likevel Trønder-Avisa som har fulgt regionreformen aller tettest. De to trøndelagsfylkene er de første som slår seg sammen, og de gjør det frivillig. Særlig i Nord-Trøndelag har dette vært en stor sak med mye debatt. T-A gav også ut en 40-siders spesialutgave i mai.

Graveprosjekter
I flere av mediehusene er det eksempler på gravende journalistikk som har vakt oppmerksomhet og som har fått konsekvenser. Altaposten avslørte helseforetakets planer om endringer i ordningen for ambulansefly. Det ville ført til færre fly og færre flyplasser som kunne benyttes. Resultatet var at Helse Nord skrinla planene.

Sunnmørsposten dokumenterte hemmelige ordninger der minst 44 millioner kroner var blitt satt av til bonuser i forbindelse med bygging ved St. Olavs Hospital. Adresseavisen innførte et eget gravestipend. Det har resultert i flere store arbeider, som f.eks. saker om Acem som har gått fra å være en lutfattig studentbevegelse til å bli en styrtrik multinasjonal aktør, om fire kamskjelldykkere fra Frøya som har omkommet på jobb og om Overvik-saken der det har vært en rekke omstridte vedtak om utbygging på jordbruksområder.

Krevende tema er også satt på dagsorden: Fosna-Folket avslørte rådmannens omstridte avtale med fire årslønner i etterlønn. Harstad Tidende ga ut et egen 48-siders utgave om innvandring og integrering. Romsdals Budstikke bragte en reportasjeserie som satte kritisk søkelys på privat barnevern og skrev artikler om vold i nære relasjoner.

I flere regioner har store utbygginger vært høyt prioritert. Vindkraftutbyggingen på Fosen, de mange store veiprosjektene og endringene i Forsvaret er eksempler.

Leserkontakt og sosiale medier
Kontakten med leserne og lokalsamfunnet er blitt viktigere enn noen gang. Konkurransen fra sosiale medier er noe absolutt alle mediehusene må forholde seg til – og benytte seg av.
Redaktørene velger ulike strategier i sitt forhold til Facebook. Ett av dilemmaene er om man skal spre innhold som ellers er forbeholdt abonnenter på FB. Redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten har valgt en symbiose, "der artikler spres og får ny fart i denne kanalen. Sosiale medier er også en kilde til både nyhetssaker og nye kilder, og vi bruker også disse kanalene hyppig for kommunikasjon med våre lesere".

Sosiale medier har ført til at det er mer skriftlig debatt enn noen gang tilgjengelig for alle som vil delta. Kjennetegnet ved mediehusenes debatt er at den er redigert, kontrollert og prioritert. Flere av redaktørene forteller om stor interesse og stort engasjement for meninger og debatt, både på nett og i papiravisa, og mange har satset ekstra mye på å tilby leserne mer av dette, som for eksempel «Nordvestdebatt» i Romsdals Budstikke. I Adresseavisen har hyppigere nettpublisering av debattinnlegg til papiravisen gitt svært høye lesertall og har resultert i flere større nyhetssaker.

Kåringer av årets viktigste person er et grep stadig flere redaktører benytter seg av. «Årets tromsøværing», «Årets ottadøl» og «Årets trønder» er noen av dem.

Færre PFU-klager
Målt etter antall klager til Pressens faglige utvalg (PFU) og antall fellelser, kan det se ut som om den etiske bevisstheten i konsernets mediehus har blitt betydelig bedre. Sannsynligvis er det riktig, men muligheten er også til stede for at vi er blitt noe mer tannløse og/eller at publikum jevnt over er blitt mer tolerant.

Ifølge redaktørenes rapporter (de 32 mediehusene som hittil har levert) er det i alt kommet bare 13 klager i 2016. Det har resultert i tre fellelser og én kritikk. I året før var det 18 klager, fire fellelser og én kritikk. Tilsvarende tall i 2014 var 30 klager og sju fellelser.

Disse mediehusene fikk kritikk eller fellelse av PFU i 2016:
Opdalingen (fellelse, omtale av egen kommersiell aktivitet, VVP 2.7)
Harstad Tidende (fellelse, bildebruk, omtanke, VVP 4.12 og 4.6)
Framtid i Nord (fellelse, samtidig imøtegåelse, VVP 4.14)
Trønder-Avisa (kritikk, premisser for intervju, VVP 3.3)

Av Kjell Rune Henriksen, sjefredaktør i Harstad Tidende

Når vi i dag snakker om medieutvikling, ligger det implisitt at det i hovedsak er digital utvikling det dreier seg om. Og naturlig er det, for det er vel ingen som tør påstå noe annet enn at mediefremtiden er på den digitale arena. Riktignok har ikke transformasjonen blant annonsørene gått så raskt som bransjen en gang spådde – og håpet, men i 2016 så vi en utvikling som for mange mediehus kan karakteriseres som eksplosiv. Nye digitale produkter har fått en varm mottakelse, og det er all grunn til å møte kommende år med optimisme.

Samtidig er det viktig å ta en fot i bakken på papiravisens vegne, slik vi faktisk har gjort det i Polaris Media i 2016. I den forbindelse har undertegnede har hatt gleden av å lede et felles utviklingsprosjekt for Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Nordvestlandet og mediehusene som er under Trønder-Avisa-paraplyen.
Nå skal det sies at prosjektets utgangspunkt var av teknisk og it-messig karakter, da flere redaksjonelle systemer måtte samles i én og samme base. Hensikten var å kutte kostnader relatert til ren it-drift. Men man så også en betydelig oppside når det kommer til vedlikehold av system, geometrier og malverk.  
Samtidig lå det en annen åpenbar mulighet i prosjektet: Muligheten til å løfte kvaliteten på våre print-utgaver. Det ble derfor raskt bestemt at vi skulle benytte anledningen til å oppgradere det redaksjonelle systemet, og vi brukte heller ikke mye tid på å se fornuften i å bygge en ny base helt fra bunnen av. I praksis innebærer dette at vi i vesentlig grad har standardisert geometrier og utseende for et 20-talls mediehus.

Samtidig må det understrekes at det ikke er mer standardisert enn at publikasjonene har tatt godt vare på sine særegenheter og sine uttrykk.
I skrivende stund er utrullingen i sin sluttfase, og responsen har uten unntak vært positiv. Mange har benyttet anledningen til å redesigne, rydde og omstrukturere. Åpenbart med stort hell. For det er jo ikke hverdagskost at en lokalavis høster applaus for sitt nye utseende, slik Andøyposten opplevde etter den siste omleggingen.

Det bringer meg tilbake til tittelen på denne artikkelen. Papiravisen er godt over middagshøyden, men det er fremdeles en kraftfull kanal som ennå vil ha et langt liv. Det fordrer imidlertid at vi også evner å endre og tilpasse den i takt med nye medievaner. Med dette prosjektet har Polaris Media vist at vi har riktig fokus. Vi endrer for å bevare – så lenge som mulig.